Bannerbilde

ig-rør / sirkulære rør

Grøftens utforming

Grøftebredde

Der komprimering er foreskrevet må grøften graves så bred at det er plass til komprimeringsutstyr på begge sider av røret. Grøftebredder og minimumsavstander mellom ledninger er angitt i NS-EN 1610, punkt 6.2.2/VA-Miljøblad nr. 6.

Grøftebunn

Fundament for rør må legges ut på minst mulig urørt grunn. Hvis grøftebunnen består av sand, grus eller urørt silt eller leire, er dette som regel ikke noe problem. Oppstikkende stein eller andre harde partier må graves vekk og erstattes med friksjonsmasser. Det er også viktig at fundamenttykkelsen varierer så lite som mulig, da variasjon i tykkelsen kan bidra til svanker på ferdig lagt ledning.

Grøftebunn sirkelrunde rør, utstikkende steiner fjernes.Sirkelrundt rør; utforming grøftebunn, komprimeres.

Geotekstil

Hvis grøftebunnen består av dårlig grunn som torv, humusholdige masser, bløt leire eller silt, skal separasjonslag eller geotekstil benyttes for å unngå uheldig sammenblanding av masser i ledningssonen.


Sikring mot tele

Ved minusgrader er grøfter i telefarlige masser utsatt for teledannelse. Når telen tiner blir massen bløt, og mister bæreevnen. Grøftebunn og -sider må derfor dekkes til med isolasjonsmatter hvis grøften skal stå åpen om natten. Hvis det er oppstått tele i massene, må den frosne massen fjernest før ledningsfundament og omfylling utføres. Snø og is må fjernes fra grøfta. Det skal ikke brukes telefarlig masse i området rundt rør eller kum som kan utsettes for frost.


Fjellgrøft

Grøftebunnen skal avrettes med samme masser som i fundamentet. Ved fare for utvasking av masser skal det benyttes geotekstil under fundamentet, for å hindre at fundamentmasser forsvinner.


Nedre fundament

Fundamentet er den viktigste delen av grøftetverrsnittet. Fundamentet skal fordele oppleggstrykket under røret og sikre at ikke store steiner eller liknende ligger inntil røret. Fundamentet skal bestå av friksjonsmasser.


Tykkelsen etter komprimering skal minste være som vist i tabell 1.

Minste nedre fundamenttykkelse, tabell 1

DN Normale grunnforhold Harde grunnforhold, eks. berg eller betong
DN < 400 150 150
400 ≤ DN ≤ 1200 200 300
1200 < DN ≤ 2400 250 400


Maks tillatt kornstørrelse i fundamentmasser er avhengig av rørdiameter og fremgår av tabell 2.

Største nominelle kornstørrelse for fundamentmasser, tabell 2

DN Velgraderte masser Ensgraderte masser
DN < 400 32 22
DN 400 53 32

Utspissing

Der grøftebunnen går over fra fjell til jord, eller fra meget faste jordmasser til mindre faste jordmasser, skal grøftebunnen utspisses. Det vil si at differansen i massetetthet utjevnes ved å øke fundamenttykkelsen i overgangen mellom fjell og jord. Dette skal hindre setninger av grøftebunnen.

Fundamentmassene må være fri for tele og is, og komprimeres til 95 prosent Standard Proctor. Etter komprimeringen løsgjøres 1/3 av fundamenttykkelsen ved raking i en bredde på minst halve rørdiameteren. Bruk av løst utlagt ensgradert pukk gir samme effekt som løsgjort fundament.

Montasje

Forberedelser før montering ig-rør;

  1. Rengjør spissende og muffe.
  2. Kontroller at røret er skadefritt.
  3. Kontroller produktkvalitet og leggedybde.
  4. Fjern eventuell isoppor.
  5. Smør spissenden med glidemiddel. Tabell for riktig mengde er her.


Montering og sammenskyvning skal gjennomføres uten at rør og rørdeler skades.

Ved håndtering av rør skal det kun anvendes godkjent løfteutstyr. Se her for godkjent utstyr levert av Skjæveland. Det må ikke anvendes kjetting, wire eller lignende gjennom eller rundt rørene. Rulling og annen ukontrollert flytting kan medføre skader på eller ødeleggelse av godset og må ikke forekomme. Unngå rykk ved belting av betongprodukter.

Ved montasje av produkter med innstøpte løfteanker skal ankrene benyttes ved løft med kjetting. Kontroller løfteanker før løftet.

Ankerhodet i enden av kjettingen monteres til løfteankeret som vist i filmen.
Husk at løfteanker er dimensjonert kun for det enkelte element.


Sidefylling, beskyttelseslag

Sidefylling skal legges ut lagvis på hver side av røret før komprimering.

DN DN < 400 DN ≥ 400
Største nominelle kornstørrelse 64 mm 120 mm


Illustrasjon for sidefylling

I områder hvor det er krav til setningsfri overflate, for eksempel veier og plasser, skal øvre fundament og sidefylling normalt komprimeres til 95 prosent Standard Proctor.

En til to passeringer med vibrasjonsstamper per lag, med inntil 0,3 meter tykkelse, gir normalt tilstrekkelig komprimering når det benyttes pukk eller grus.
Ved bruk av platevibrator bør antall passeringer økes til to til fire per lag, med inntil 0,2 meter tykkelse, for å oppnå tilstrekkelig komprimering.

Der det skal legges ledninger i flere plan, fylles det lagvis opp i hele grøftebredden til underkant av neste rør. Komprimeringen utføres også lagvis, men sonen rett over røret skal ikke komprimeres.

Tillatt tyngde av komprimeringsutstyr i sidefylling og beskyttelseslag

  • DN ≤ 1000:  inntil 100 kg.
  • DN > 1000:  inntil 200 kg.

Beskyttelseslaget, 300 mm, direkte over ledningen/rørkronen, skal normalt være løst utlagt.

I områder hvor det ikke er krav til setningsfri overflate, for eksempel utenfor veier og plasser, kan normalt komprimering utelates forutsatt at rørledningen ikke legges med større overdekning enn 2/3 av merket/angitt overdekning.


Vinkelendring og tillatt spalteåpning i rørskjøt

Maks spalteåpning ig-rør

DN Innvendig spalteåpning a (mm) Maks anbefalt avvinkling (mm)
Minimum Maksimum mm/m Grader
150 14 63 3,6
200 14 49 2,8
250 20 54 3,1
300 3 20 45 2,6
400 4 21 36 2,1
500 4 21 29 1,7
600 4 21 24 1,4
800 5 28 23 1,3
1000 5 28 18 1,1
1200 5 29 16 0,9
1400 5 29 14 0,8
1600 7 36 15 0,9
1800 7 36 13 0,8
2000 7 36 12 0,7
2400 8 63 17 1,0
3000 8 63 14 0,8

Ved montering er det viktig å foreta fortløpende innvendig kontroll av skjøtene, for å sikre at disse ikke har for stor spalteåpning (uttrekk i skjøt). Avvik på dette området utløser ikke reklamasjonsrett hos rørleverandøren.


Tetthetsprøving rør

Før tetthetsprøvingen skal propper og koblinger på utstyr kontrolleres for eventuell lekkasje.

Ved prøving av rør mellom kummer skal proppen festes inne i røret.

Gjennomføring:

  1. Tilfør luft slik at trykket blir 10 prosent høyere enn prøvetrykket. Stenge lufttilførselen.
  2. Når trykket har blitt holdt i 5 minutter, senkes trykket til angitt prøvetrykk (P0).
  3. Hvis trykkfallet målt etter prøvetiden er mindre enn angitt i tabell (Δp), er ledningen godkjent.

For prøving av DN > 1000 henvises det til NS 3420-U.
DN 500 - 1000 kan også prøves ved undertrykk, se NS 3420-U.


Prøvemetode

Trykk mVS Prøvetid med luft (i minutter)
PO ∆p DN200 DN300 DN400 DN600 DN800 DN1000
LC 1 0,15 3 4 5 8 11 14
LD 2 0,15 1,5 2 2,5 4 5 7

Forskjellen på prøvemetode LC og LD er at prøvetrykk og prøvetid er forskjellige.


Gjenfylling

Massene skal ikke inneholde steiner med større tverrmål enn 0,3 m. I gjenfylling som skal komprimeres skal dessuten største tverrmål for stein ikke overstige 2/3 av lagtykkelsen.

Komprimering med tungt uttyr rett over røret skal ikke foretas før lagtykkelsen over røret er:

Minste tykkelse over topprør før komprimering med tungt utstyr (m)

Komprimeringsutstyr

0,20

Vibrerende plate 50 - 200 kg

0,30

Maskinell stamper <70 kg

Vibrerende plate 201 - 500 kg

0,40*

Vibrerende valse 10 - 15 kN/m

0,60*

Vibrerende valse 16 - 25 kN/m

1,20*

Vibrerende valse 26 - 40 kN/m

1,80*

Vibrerende valse 41 - 55 kN/m

2,40*

Vibrerende valse > 55 kN/m

* For betongrør merket med overdekning minimum 4 meter skal lagtykkelsen før komprimering med tungt utstyr minimum være som gitt i tabellen. Før rør merket med mindre overdekning enn 4 meter skal lagtykkelsen økes ett nivå i tabellen.


Krav til overdekning før komprimering gjelder også ut til en avstand L fra senter rør, der L = tykkelsen over topp rør (H) pluss halve rørdiameteren.