Bannerbilde

Qmax Storm i Sømmevågen; Pilotprosjekt.

Qmax Storm i Sømmevågen; Pilotprosjekt.

Qmax Storm i Sømmevågen: Pilotprosjekt for optimalisert håndtering av overvann. I den nye veien mot Stavanger lufthavn Sola dokumenteres en helt ny måte å fjerne overvannet på. Avrenningsystemet Qmax Storm har stor vannførings- og selvrensningskapasitet, også ved lite eller manglende fall.

Hvert døgn kjører 30 000 biler gjennom anleggsområdet på hovedveien ved enden av rullebanen. Den nye veien som bygges her i Sømmevågen får en normalprofil på 56 meters bredde for å gi plass til av- og påkjøringsramper, fire kjørefelt, samt gang- og sykkelstier på begge sider.

SLISSERENNER

For å fange opp overvannet fra veien i Sømmevågen var det prosjektert slisserenner på hver side av denne. Underveis har entreprenør Bjelland og utbygger Statens vegvesen bestemt seg for å prøve ut et nytt avrenningssystem, Basal Qmax Storm, på denne strekningen. Det vil si, det monteres slisserenner på sørsiden av veien. På nordsiden monterte Bjelland AS våren 2015 det nye avrenningssystemet Basal Qmax Storm.

En siste titt på Qmax Storm, før montasjen. F.v. formann Geir Munthe, prosjektleder Joakim Hetland og anleggsleder Tor Helge Jensen fra Bjelland, samt prosjektleder Odd-Magnar Nerland fra Statens vegvesen.NB! i etterkant har Skjæveland utviklet et enda bedre forhøyningssystem under innløpsristene. – Vi mener det er riktig å forsøke ut nye løsninger og synes det er kjekt å prøve ut dette. Det trengs bedre system for å få vekk regnvannet fra veibanen. Spesielt i underganger og ved andre krevende forhold kan vi med fordel få bedre produkt. Her i Sømmevågen har vi en ideell mulighet for å teste ut denne nye rørløsningen ved å monterer et avrenningssystem på hver side av en vei som får lik vannbelastning og vedlikehold på begge sider, sier byggeleder Pål Thornes fra Statens vegvesen.

Basal Qmax Storm er et avrenningssystem med stor vannførings- og selvrensningskapasitet, også ved lite eller manglende fall. Røret kombinerer to velutprøvde rør-løsninger: Qmax, som er et rør med egg-formet profil, samt slisserenner. Det er egg-formen inne i røret som gir den effektive selvrensen også ved lav vannføring. Slukrister i toppen, leder overvannet effektivt direkte ned i røret.

ROBUSTE

Pål Thornes ønsket å legge Qmax Storm ved Sømmevågen blant annet fordi dette vil gi et godt sammenligningsgrunnlag.

– Denne nye løsningen er et totalkonsept utviklet av Skjæveland. De er utviklende og opptatt av å bygge videre på gode ideer for å skape nye løsninger. Det var de som foreslo dette, og når løsningen ser så bra ut som den gjør, mener vi det er riktig å prøve Qmax Storm her, i tillegg til de ordinære slisserennene, sier han.

Montasjen av Basal Qmax Storm er så vidt startet. Første gang Qmax Storm ble lagt var i Julie Eges gate i Sandnes høsten 2014. Det arbeidet ble utført av Vassbakk & Stol. Deres prosjektleder Jan Egil Stokkeland mener Basal Qmax Storm er enklere å montere enn slisserenner.

– Den ovale formen gjør at det er enklere å pakke rundt rørene. Når muffen ligger under overflaten blir skjøten på røret langt mer beskyttet enn muffene på slisserennene er, mener Stokkeland.

Matias Tengesdal Ibsen monterer Basal Qmax Storm. Elementene har ordinær ig-pakning og monteres som alle andre ig-rør.

ARBEIDSFELLESSKAP

Anleggsarbeidet ved flyplassen er omfattende. Mye skal bygges om på et lite område, samtidig som trafikken til flyplassen og industriområdet opprettholdes. Dessuten foregår store deler av arbeidet i innflygningssonen til flyplassen.

I forbindelse med veiarbeidet oppgraderes vann- og avløpsnettet i området. Det etableres en ny pumpestasjon for avløpsvann for Sola kommune. Den gamle står bokstavelig talt midt i den nye veien. Det samme gjelder en gassfordelingsstasjon som tilhører Lyse. Entreprenør Bjelland AS begynte på jobben i november 2014, og utfører oppdraget i et arbeidsfellesskap med Kruse Smith AS. Bjelland AS har ansvar for alt grunnarbeidet, vei, vann og avløp. Kruse Smith tar seg av betongarbeidene og en del av underleveransene.


PUSLESPILL

Arbeidet pågår i hele prosjektområdet. VA-arbeidene er nesten like imponerende som den nye veien, det er nesten trist at slikt i hovedsak blir skjult.

Bjelland etablerer et utjevningsbasseng på spillvannsledningen, for å gi pumpestasjonen noe ekstra tid hvis det skulle oppstå topper. Utjevningsbassenget som skal tidsforsinke spillvannet, etableres på selve ledningsnettet ved at det monteres 55 meter rødfargede Qmax–V rør i DN 1200. I samme grøften monteres en overvannsledning på DN 1000 for Avinor, en DN 1000 fellesledning for kommunens overvann og overvann fra veianlegget, samt en DN 500 vannledning.

RENSEBASSENG

Ved Sømmevågen er det utfordrende grunnforhold. Bunnen på den nye pumpestasjonen blir stående på kote -4, helt ute i fjæra. Entreprenøren spunter grøftene for pumpestasjonen og for ledningene.

– Vi spuntet både fordi grøften er så dyp, og fordi vi graver så nær veien. Uten spuntingen hadde vi fått så brede skråninger at vi ville vært langt uti eksisterende vei før vi var dypt nok nede, sier Joakim Hetland, prosjektlederen for Bjellands arbeider.

For overvannet fra flyplassen planlegges det en form for rensebasseng, før det slippes ut i fjorden. Det er ikke avklart hvor dette skal føres ut ennå, men det er behov for å rense overvannet for avisningsstoffer fra flyplassen.

Restriksjoner knyttet til innflygningssonen til flyplassen gir høydebegrensninger. Blant annet kan entreprenørene ikke benytte så høye gravemaskiner som de egentlig ønsket. Dessuten må Avinor varsles før det skytes.

POSITIVE

Statens vegvesen og entreprenørene er opptatt av at arbeidene i minst mulig grad skal gå ut over trafikantene. Derfor er det blant annet utarbeidet omfattende faseplaner som entreprenørene er forpliktet til å følge. Flere ganger i prosessen krysses hovedveiene. Dette arbeidet gjøres i hovedsak på nattestid, og har gått knirkefritt.

– Det virker som om ting går bra?

– Ja, så langt fungerer samarbeidet godt. Selvfølgelig er det utfordringer undervegs, men de løser vi fortløpende og så langt fungerer alt riktig godt. Det gjelder for hele arbeidsfellesskapet, understreker Nerland fra Statens vegvesen.

– Hva med pilotprosjektet knyttet til Basal Qmax Storm?

–Vegvesenet er positive til å prøve ut dette. Hadde vi ikke hatt tro på disse, hadde vi ikke benyttet systemet.

Når arbeidet er ferdig synes kun innløpsristene og hellene som leder overvannet til disse. Her mangler fortsatt det siste asfaltlaget, derfor høydeforskjellen mellom hellene/ristene og veidekket.