Bannerbilde

En bevilgende flom

En bevilgende flom

Dette er en artikkel om en flom, som når den først skulle ramme, kom på riktig tid, og om oppgradering av dimensjoner, bokstavelig talt.

Tekst: Inger Anita Merkesdal    Oppdatert:  29 april 2019

Hå kommune har seks tettsteder, er 258 kvadratkilometer og har 7053 avløpsabonnenter.

Fra 2011 økte investeringene i tiltak på avløp, det vil si oppgradering av ledningsnettet, fra 5 millioner kroner til 20 millioner kroner per år. Etter 2014 økte det til 25 millioner per år, men i perioden 2018 – 2021 vil snittet årlig ligge på 45 millioner kroner. Dette er ikke ubetydelige beløp, fordelt på 7053 avløpsabonnenter.

Hva har skjedd?

Det var en flom i Hå i august 2014. Allerede før det hadde kommunen startet arbeidet med flomsikring.

De begynte i 2009

– Vi hadde konstatert at nedbørsmønsteret endret seg, og at det skjedde noe med vannmengdene. Allerede Eirik Sør-Reime, leder av kommunalteknikk i Hå.fra 2009 endret vi kravet til dimensjoneringene på overvannsledningene fra 160 liter per sekund per hektar til 314 liter per sekund per hektar. I tillegg økte vi avrenningsfaktoren. Dimensjoneringen på overvannsnettet ble i realiteten ganget med tre etter 2009, forteller Eirik Sør-Reime, som nå leder kommunalteknikk i Hå.

I regi av NKF Rogaland var han på befaring i Tyskland i 2013. Turen ble en vekker.


Bestilte bistand

Under befaringen så de mennesker stå i stiger og fuge rundt vinduskarmer, for å flomsikre disse, fem meter over bakken. Og dette var i et område hvor det var iverksatt tiltak ut fra en 200 års-flom. Tre uker etter befaringen mottok de bilder fra en storflom i området. Da så han flomvann som dekket halve vinduene, fem meter over bakken, i området som var flomsikret. Det satte ting i perspektiv.

– I Hå hadde vi forstått at det ville bli svært ubehagelige konsekvenser hos oss, hvis vi fikk  mye vann over kort tid, sier han tørt.

I mars 2014 bestilte Hå bistand til rådgivning innen flomsikringsarbeid fra dr.ing. Halvor Øverland. Så kom flommen, i august 2014.

– Jeg visste det kunne bli ubehagelig, men vi forestilte oss aldri hvor ille det kunne bli.

Iskalde flomfakta

Regnet kom om natten, etter en lengre tørkeperiode. Vigrestad fikk 183 mm nedbør på seks timer. Den mest intense timen styrtet 73 mm nedbør over arealene, da var jordene på oppsiden av tettstedet allerede vannmettede. Lite eller ingenting trakk ned i jorden, og hissige småbekker flommet mellom gress-stråene.

Bildet er hentet fra en presentasjon Eirik Sør-Reime holdt for NVE.Øyenvitner har fortalt om en vann-vegg på opp mot en meter som kom fossende. Asfalt ble flerret opp i et område som nesten er flatt. På et øyeblikk sto vannet 30 – 40 centimeter opp på veggene på en rekke aldersboliger, og om lag 50 kjellere ble fylt med flomvann.

Ingen liv gikk tapt, men det var flere som sto opp av sengen og trødde i vann, og minutter etter var værelsene fylt til over senga. For mennesker som da er litt ustø til beins, kan liv gå tapt. Eldreboligene ble evakuert.

Litt nord for Vigrestad ble 30 meter av oppbyggingen under jernbanelinjen skylt bort, det siste lokaltoget kjørte over en hengebru. Oslo-toget ble heldigvis stanset i tide.

Veger ble fossende elver, Vigrestad var isolert og kumlokk fløt opp. Derfor var all ferdsel forbundet med fare. Du ante aldri når du kunne tråkke ned i en 3 meter dyp kum.

Skadeomfanget ble ca. 150 millioner kroner, den største enkeltskaden var 15 millioner kroner alene. Det var ingen forvarsel om flommen. Ingen.

Startet omgående

I begynnelsen av april 2019 holdt Eirik Sør-Reime et foredrag på NVEs fagdag i region sør. Der beskrev han hendelsen og tiltak i etterkant. Deler av denne teksten er hentet fra foredraget.

Fordi kommunen hadde startet det skadeforebyggende arbeidet i forkant av flommen, hadde Hå allerede kartgrunnlaget på plass. Få dager etter ødeleggelsene kunne de sammenligne teorien med praksis. Under selve flommen kjørte Sør-Reime rundt og så med egne øyne hva som skjedde og hvor.

– I etterkant kunne vi slå fast at flomforløpet, som dr.ing. Halvor Øverland på forhånd hadde beregnet teoretisk, stemte godt overens med det som faktisk skjedde. Det gav trygghet for at beregningsgrunnlaget vårt stemte med virkeligheten, og for at de som arbeidet med dette på oppdrag av oss, var i stand til å løse oppgaven. Denne tryggheten var veldig viktig i det videre arbeidet, understreker lederen av kommunalteknikk i Hå.

Konkrete tiltak

Dr.ing. Halvor Øverland har kommet med sine anbefalinger, og kommunen har selv gjort et grundig arbeid. Det er gjennomført ROS-analyser av flom- og skredfare, og de har studert en rekke vegvisere og nasjonale rapporter knyttet til skadeforebyggende tiltak. Fem millioner kroner er benyttet i planleggingskostnader for å lage en grov oversikt over tiltaksbehovene i størstedelen av kommunen.

Fra flomsikringsarbeidet Grunn Service AS utfører nedstrøms for Vigrestad. Fylkesvegen er midlertidig stengt, og skal legges oppå rørene, lavere enn før. Det største enkelttiltaket på Vigrestad, i Rundevegen, har vi skrevet om før. Det er kalkulert til 66 millioner kroner. I tillegg har kommunen økt dimensjonene på mange overvannsledninger, separert overvann og spillvann i eldre nett, og redusert faren for at kloakk ved flom fosser ut i bekker. I områdene hvor ledningsnettet er sanert, er det etablert interne flomveier ved at gatene er senket. De har nå V-profil og sandfangkummer på det laveste punktet.

Vollbekken er senket omtrent 1,5 meter nedenfor tettstedet, og er oppe breddeutvidet fra ca. 6 meter til 21 meter i ca. 450 meters lengde. Det er investert over 50 millioner kroner på Vigrestad de siste 6 – 8 årene. Dette kommer i tillegg til de 66 millionene som går med ved Rundevegen.

Lærerik prosess

Skadepotensialet kan være enormt. Det er årsaken til de store summene. I prosjekteringsarbeidet har kommunen, etter anbefaling fra NVE, sett på hva som kan skje dersom flomvannet økte med en fjerdedel. Hvor mange flere bygninger ville da bli påvirket, og hvor ligger de?

På oppsiden av tettstedet Vigrestad ligger ca. 4000 mål jordbruksareal. Derfra kom vannet som en kanonkule.

– Vær klar over at når flomvannet kommer, er det med enorme krefter. Da har du ikke sjanse til å reagere i det hele tatt, understreker Sør-Reime.

Etaten han leder har lært mye undervegs.

– Det mangler ikke på vegvisere og nasjonale rapporter, men de forteller i hovedsak hva som må sjekkes. Det veilederne mangler er beskrivelse om hvordan en skal gå fra teori til praksis.

Vi måtte få på plass full digital oversikt over ledningsnettet. Vi har målt bekker, bruer og kulverter, med nøyaktig innmåling av snittet på bekkene, i tillegg laserscannet overflater som vi ikke hadde fra før. Det står det ikke så mye om i håndbøkene, forteller han.

En vesentlig vekker er viktigheten av å se ut over den enkelte reguleringsplanen. I flomsikringsarbeidet må en ta hensyn til alt, også det som ligger utenfor arealet for reguleringsplanen. En må få oversikt over hva som skjer rundt området som skal reguleres, og hva som kommer inn i reguleringsområdet.

Det har de for alvor lært i Hå, og viktigheten av å ha solide flomveier.

Oppdimensjoner ledningene

– Det vil alltid være vann det ikke blir plass til i overvannsledningene. Det vannet vil renne på bakken, enten du liker det eller ei. Det beste vi kan gjøre er å skape trygge flomveier, understreker han. Det er derfor de har senket vegene og gitt de V-fall. Det er langt bedre med flomvann i vegene enn i hus.

– Noe mer?
– Ja. En har så lett for å knipe inn på ledningsdimensjonene. Vi burde heller gå opp 2 – 3 størrelser.

– Mener du det?
– Ja, avgjort. Nedbøren må fraktes vekk, så fort som mulig, og for vår del helst før vannet ovenfor Vigrestad fyller ledningen. I anleggssammenheng er merkostnaden for å oppdimensjonere knapt merkbar. Se for deg en fem meter bred gate gjennom et boligfelt, der du jevnt over arbeider på 5 – 6 meters dybde. Asfalten må vekk, alt av kantstein og gatelys forsvinner i grøfta. Vannledningen må reetableres i sin helhet, kantstein, belysning og asfalt koster det det koster, uansett. Å oppdimensjonere overvannsrørene utgjør en brøkdel av totalkostnaden, understreker han.

Fra venstre Eirik Sør-Reime fra Hå kommune, sammen med Aage Gjesdal fra Skjæveland Cementstøperi. Bildet ble tatt i forbindelse med lanseringen av Skjævelands Fotrør under Klimatilpasningsdagene i 2016.

«Sørg for større rør, riktige rør og en flomvei for å ta resten.» Eirik Sør-Reime, Hå.

Du får regnvann i spillvannet

Ved sanering, når en separerer overvann fra spillvann, er det vanlig å redusere dimensjonen på avløpsledningen. Det har de ikke gjort i Hå.

– Vi vil få flomhendelser enten vi ønsker det eller ei. Det skal så lite til, bare et sluk i en kjellernedgang går tett eller drensen ikke svelger unna, så vil vann trenge inn i kjellere.

Dette vannet vil renne ut via slukene i kjelleren. Da fylles ofte spillvannsnettet med nedbør uansett hva vi gjør for å forebygge det. Ofte vil hendelser ramme flere kjellere på rad, det fører til oppstuving i kloakknettet, og så fylles andre kjellere unødig med kloakkvann på grunn av tilbakeslag fra kloakkledningene. Dette kan forebygges. Samfunnsøkonomisk er det vanvittig mye å hente på å ha store kloakkledninger også, understreker Eirik Sør-Reime.

I Hå ivaretas dette ved at de benytter Qmax 300/450 på spillvannsledningene. Dimensjonen er tilstrekkelig til flomhendelser, samtidig som formen på røret sørger for selvrens ved normal vannføring.

Samfunnsøkonomisk er det vanvittig mye å hente på å ha tilstrekkelig dimensjon på kloakkledningene. De må være dimensjonert for å håndtere flomvann, når dette trenger inn i kjellere og går i sluken, mener Eirik Sør-Reime. I Hå ivaretas dette ved at de benytter Qmax 300/450 på spillvannsledningene. Dimensjonen er tilstrekkelig til flomhendelser, samtidig som formen på røret sørger for selvrens ved normal vannføring. Bildet er fra Grunn Services arbeide ved Rundevegen.

I Hå er avløpsgebyret beregnet ut fra årlig vannforbruk. Økningen i avløpsgebyret per husstand utgjør i perioden frem til 2028 ikke mer enn 800 kroner per år. Det er overkommelig. Dette kunne faktisk flere klare.

Å få politisk aksept

Hå kommune har fått tilsagn om tilskudd på ca. 33 millioner kroner fra NVE, men til syvende og sist er det kommunens innbyggere som betaler det meste.

– Hvordan fikk dere politisk aksept for å øke gebyrene?
– Noen ganger kan en få inntrykk av at kommunene nærmest konkurrerer om å ha lavest mulig gebyr. Men uten penger får du ikke gjort noe.

Våre politikere har vær veldig opptatt av å redusere risikoen for flomskader, redusere overløp av kloakk til bekker og i det hele tatt å etablere solid infrastruktur, understreker han bestemt.

I planfasen for hovedplanen for vann, avløp og vannmiljø, var kommunens økonomisjef  direkte involvert.
– Det var vesentlig at han deltok. Ved å være med i diskusjonene om hvordan utfordringer skulle løses helt konkret, fikk han en direkte innsikt som gav økt forståelse. I hovedutvalget hadde vi en diskusjon om å øke avgiftene 30 prosent. Den diskusjonen gikk snarere på om vi burde øke den ytterligere, enn om den skulle begrenses. Så vidt jeg kan huske var samtlige parti opptatt av at vi måtte gjennomføre dette. Denne diskusjonen var riktignok etter 2014. Vi hadde den bevilgende flommen med oss.