Bannerbilde

Fortellingen om Fadi

Fortellingen om Fadi

Fadi Shallab kom til Norge i desember 2014. Han er 40 år, maskiningeniør, snakker etter ett års norskundervisning utmerket norsk, og er ivrig opptatt.

Tekst: Inger Anita Merkesdal    Oppdatert:  22 desember 2016

Mannen bor i Drammen og kommer fra Syria. Vi traff ham i høst, mens Fadi var i Sandnes for å lære om VA på norsk. Maskiningeniøren har seks års erfaring fra arbeid med vannpumpestasjonene i Homs. Byen ligger vest i Syria og er om lag på størrelse med Oslo. Han har også arbeidet i Dubai, i Nigeria og Algerie. Norsk lærte han seg i løpet av ett års undervisning på Introduksjonssenteret i Drammen, og praksisperioden i Sandnes har Fadi fått takket være Christen Ræstad, som tok kontakt med Skjævelandgruppen ved Aage Gjesdal.

Norsk introduksjon

Fadi har en historie å fortelle, om sitt hjemland Syria, om sin bakgrunn som vanningeniør og om sin dramatiske flukt fra Syria. Da var han innelåst 12 dager i en kontainer på båt og deretter i bil med russiske flyktningesmuglere fram til Oslo. Den historien får vi vente med. Her og nå handler det om årsaken til besøket i Sandnes.

Tv. Fadi i arbeide på et overvannsprosjekt i Hå. I løpet av tre uker arbeidet han på røranlegg og pumpestasjoner på Hå og i Sandnes, og fikk en grundig introduksjon ved betongvarebedriftene. Tidligere har han, sammen med Christen Ræstad, vært på befaringer til Glitrevannverket, Solumstrand avløpsrenseanlegg og flere rørledningsanlegg i Drammen-regionen. Han har også gjennomført en-ukeskurset «Grunnleggende VA-teknikk» ved Norsk Rørsenter.

Imponert

Fadi Shallab og Christen Ræstad møttes gjennom introduksjonssenteret i Drammen. Det var også i Drammen han første gang besøkte en norsk pumpestasjon.

– Da ble jeg overrasket. Jeg visste at Norge har et moderne system, men jeg kjenner overhode ikke til noe så avansert fra hjemlandet mitt. Her kontrolleres alt via internett, alt er elektronisk styrt og en kan arbeide hvor som helst, via telefonen. Likevel er det ikke vanskelig å forstå anleggene, for alt bygger på de samme prinsippene, sier han på et imponerende godt norsk.

Opptatt av kvalitet

– I Norge er drikkevannet godt og dere passer veldig godt på vannkvaliteten. Det er også fint at dere bruker så mange metoder for å sikre at mennesker får rent drikkevann. Det er en stor forskjell. En annen er at fordi alt er automatisk, trenger en ikke så mange mennesker for å kontrollere systemene her. I Syria er det en person på hver pumpestasjon, for å overvåke og drive alt. Her er det unødig. Dessuten er alt veldig rent og fint i pumpestasjonene i Norge. Det synes jeg er viktig og riktig, understreker ingeniøren.

Mannen har opplevd mye på befaringene sine. Han har også erfaring nok til å reflektere over det han lærer.

Ett stort savn

–Er det noe annet som har overrasket deg?

Fadi mens deltar i arbeidet med å erstatte en del i en vannpumnpestasjon. – Ja. Jeg er overrasket over måten dere samarbeider på. Her smiler mennesker mye på jobben, og folk tar alle ting rolig. Det gir mange muligheter for å finne løsninger på problemer. De ansatte er glade, de liker å være på jobben sin og ingen kommer for sent. Det synes jeg er veldig bra. Her er det som om de ansatte er en stor familie. I Syria går ledere i dress. Her er det vanskelig å vite hvem som er sjefen, for alle arbeider sammen, er kledd på samme måte og gjør de samme tingene. Det er også veldig viktig at i Norge kan kvinner ha de samme stillingene som menn har. I Syria arbeider kvinnene på samme måte som her, men i Syria er det fortsatt noen oppgaver som er forbehold menn, forklarer han.

Det er mye Fadi er takknemlig for i Norge, men en faktor mangler. En jobb. Han liker ikke å få penger gratis fra NAV, som han sier.

Arbeidslyst

– Norge hjelper meg mye. Da vi kom til mottaket fikk vi alt vi trengte. Også Drammen kommune har gitt meg god hjelp via introduksjonssenteret. Nå er jeg klar for å begynne å lete etter en jobb. Jeg liker ikke å få penger uten å gjøre noe for dem. Noen ganger føler jeg nesten at jeg stjeler penger fra kommunen. Målet mitt er en normal jobb Fadi er imponert over standarden på VA-arbeidet i Norge, men kjenner seg godt igjen i pumpestasjonene. Prinsippene er selvfølgelig de samme som i Syria. Her sammen med driftsoperatør Arne B. Skjørestad i Sandnes.og et normalt liv. Jeg vil ikke bare være en flyktning som «tar» penger fra kommunen eller Nav. Jeg liker å hjelpe, jeg vil ikke bare bli hjulpet.

Han har smilt strålende, nå er han brått alvorlig.

– Hvilke type arbeid ønsker du?

– Alle slags jobber. Jeg er mekanisk ingeniør og kan arbeide med alle typer maskiner innen alle type bedrifter. Men jeg arbeider gjerne innen vann og avløp.

– Må det være i Drammen?

– Nei.

Han smiler igjen.

– Jeg arbeider hvor som helst i hele Norge!

Bare ros å få

Samtalen har snart vart i tjue minutter. Det er kort til å være et intervju. Nå er han tydelig utålmodig, samtidig alt for høflig til å si i fra.

– Har du det travelt?

– Jeg ønsker ikke at min kollega skal måtte vente på meg.

Han ser mot  Arne B. Skjørestad. Driftsoperatøren innen vann- og avløpsavdelingen i Sandnes kommune har ansvaret for Fadi den uken han er i praksisplass i Sandnes.

– Har du noe å føye til?

–Det har vært alle tiders å ha ham med. Fadi Shallab er genuint interessert i faget og har masse erfaring, svarer driftsoperatøren i Sandnes kommune.

Fadi er takknemlig for alt han fikk anledning til å lære under praksisoppholdet i Sandnes.

Konstruktivt nettverksarbeid

Sivilingeniør Christen Ræstad har en erfaring og et nettverk som går utenpå det meste. En pensjonert venn av ham er tungt engasjert i Røde Kors, spesielt i «Flyktningeguide». Gjennom ordningen tilbyr Røde Kors flyktninger, som har fått bosetting og er på kommunalt opplæringsprogram, en fadderordning som bidrar til at de finner seg til rette i sitt nye hjemland.

– Røde Kors kobler norske kontaktpersoner med flyktninger. I en samtale sa jeg at jeg gjerne vil bidra, men da må det være en person med tilknytning til fagfeltet mitt,…vann!, forteller Ræstad.

Etter noen måneder ble han «tildelt» Fadi.

Integrering i praksis

De to ingeniørene har mye felles. Begge er engasjerte, setter pris på skikkelig arbeid og er opptatt av fagområdet. Raskt ble de gode venner. Nå trekker Christen Ræstad veksler på sine hjelpere og forbindelser for å bistå Fadi.

En av disse hjelperne var Aage Gjesdal i Skjævelandsgruppen. I praksisukene i regi av Skjæveland arbeidet Fadi Shallab en uke på fabrikkene til Skjæveland og Multiblokk. Så en uke innen overvannsanlegg i Hå kommune, og til slutt i Sandnes, hvor han blant annet var med på å erstatte en utslitt ventildel på en ventilstasjon.

Gjennom private- og firmabidrag i Drammen St. Halvard Rotaryklubb er det samlet inn 23 000 kroner for å dekke kostnaden til førerkortopplæring i Norge. Det trengte Fadi, selv om han har kjørt bil i over ti år, og har førerkort fra både Syria og fra arbeidsoppdrag i Nigeria.

– Hva er motivasjonen din?

­– Integrering i det norske samfunnet innebærer at ikke alle flyktningene blir drosjesjåfører, rengjørere eller navere. Da blir den personlige og individuelle oppfølgingen svært viktig. Derfor har jeg «adoptert» Fadi. Vi må selvfølgelig utnytte at mange flyktninger er høyt kvalifiserte fagfolk, både i yrkesfag og som akademikere. I øyeblikket er det mere enn 80 ingeniører som flyktninger i Norge, bare fra Syria.

En jobbetterlysning

Samtidig har vi i Norge lenge klaget over mangelfull rekruttering av fagfolk til VA-bransjen. Fadi er utdannet maskiningeniør med mange års VA-erfaring. Han snakker godt norsk og har førerkort. I tillegg har han arbeidslyst og en arbeidsmoral, som er blant det beste jeg har sett. Fadi drømmer om å komme tilbake til Syria for å bygge opp de sønderskutte delene av landet sitt. Politiet forfulgte ham livstruende på grunn av hans kritikk av Assad-regimet. Han har ingen familie i Norge og er mye alene. Det er motivasjonen min, sier Ræstad.

– Hva skjer nå?

Mitt neste mål er noe leserne kanskje kan bidra til; Fadi er nå moden, klar og motivert for en fast ansettelse. Blir det hos deg?

– Her i Norge er alle snille med oss. Jeg håper jeg kan gjøre noe for å gi tilbake til dette landet. Det tenker jeg på alltid, at jeg må gi tilbake når jeg har fått så mye fra Norge, sier Fadi Shallab, som for tiden er på jobbjakt i Norge.