Bannerbilde

Infiltrasjonssandfang; enkelt prinsipp

Infiltrasjonssandfang; enkelt prinsipp

Fra tidenes morgen handlet kommunalteknikk og VA om å fange opp avløp og overvann og lede det vekk via rør. Så skjedde det noe med været, og med krav til håndtering av overflatevannet.

Tekst: Inger Anita Merkesdal    Oppdatert:  10 september 2019

Vi har startet en historisk artikkelserie fra Skjæveland Gruppen. Dette kapittelet handler om utviklingen av kummen infiltrasjonssandfang (IFS), Skjævelands første innovative produkt for lokal overvannsdisponering (LOD), og går 12 år bakover i tid.

– Fra overordnede myndigheter kom det krav om at en i større grad må stanse vannet der det drypper. Da forsto vi at nå må vi utvikle løsninger som infiltrerer, fortalte Aage Gjesdal i forbindelse med en artikkel i fagbladet Bygg Aktuelt i mars 2007.

Vi har sakset følgende fra innledningen på artikkelen fra den gang da;

«Overvann må ledes vekk. Men noen ganger er eksisterende ledninger underdimensjonert, noen ganger blir overvannsledningsnett meget dyrt. Skjæveland Cementstøperis løsning er selvdrenerende kummer.

– Folk har sagt; du kan ikke montere sluk uten avløp. Men hvorfor ikke? Det er naturen som drenerer vannet uansett. Hvorfor ikke bruke naturen direkte?
Det er entreprenør Tor Harveland som spør. Han har blant annet satt ned 15 av Skjæveland Cementstøperis selvinfiltrerende kummer (IFS-kummer) på North Sea-basen i Stavanger. Området er 15 mål, og brukes til lagring av elementer for oljeindustrien.

Enkelt prinsipp

Da området skulle opparbeides, var utfordringen overvannshåndteringen.
Bilde fra IFS-prosjektet i Dusavik, som ble beskrevet i Bygg Aktuelt mars 2007.– Det er for langt å grave til sjøen, og det ville blitt kostbart med ledning frem til det kommunale nettet. Med så mye regn, på et så stort område, måtte vi finne en løsning, sier baseformann, Terje Olsen.
Han anslår at løsningen med infiltrasjonskummene har spart selskapet for minst en halv million kroner.

Kummene er ganske enkelt ordinære sandfangkummer, utstyrt med et fordrøyningskammer. På baseområdet er de plassert i rekker, som om de var koblet sammen.
– Jeg mener at området ville blitt mer sårbart, hvis vi hadde hatt et ledningsnett bare 60 cm under toppnivå. Selv med stabil masse rundt rørene, er de utsatt for mulig brudd med så mye tung last som vi frakter, sier baseformannen.

Overbevist entreprenør

Harveland har montert identiske kummer også andre steder, og samtlige fungerer etter hensikten.
– Jeg føler meg trygg på at dette er en meget god løsning. Vannet skal jo tilbake til naturen uansett. Vi trenger jo ikke å lede det gjennom rør først.

– Men som entreprenør tjener du jo penger på å grave grøfter og å koble drensledninger òg. Er du ikke redd for å miste arbeid på disse kummene?
– Nå er det tjue år siden jeg startet eget firma, i nitten av dem har jeg hatt kontrakt med Nort Sea. Hvis jeg kan innføre nye metoder som sparer dem for millionbeløp, så er det en fordel for alle parter, svarer han kontant.»

Skaper bærekraftige produkt

«Fordel for alle parter» er driveren også hos Skjæveland.

IFS-kummen ble en brak-suksess. Andre har kopiert den og Skjæveland-versjonen ble delt gratis med medlemmene i Basal.
Aage Gjesdal fotografert i 2009.– Det hender avgjort av IFS-kummene erstatter rør, eller at rørleveransene blir mindre der vi foreslår Ifs-kummer. Noen mener dette gjør at vi undergraver vår egen virksomhet. De tar feil. Vårt mål må til enhver tid være å tilby markedet produkter som er bærekraftige og riktige i det lange løpet. Vi skal ikke bare pushe stadig større  dimensjoner rør. Vi må tilby det som er de beste løsningene på lang sikt, sa Aage Gjesdal allerede i 2007.

Da var han daglig leder i Skjæveland Cementstøperi, nå er han konsulent innen overvann og deler arbeidstiden sin mellom Skjæveland og Storm Aqua.

Bakgrunnen for utviklingen av IFS-kummene var en henvendelse fra Sandnes kommune.

Fra artikkelen i Bygg Aktuelt mars 2007 sakser vi: «Plansjefen i Sandnes kommune kontaktet daglig leder i Skjæveland Cementstøperi, Aage Gjesdal, fordi kommunen måtte finne en løsning på håndtering av overvannet i et nytt industriområde. Det kommunale ledningsnettet hadde ikke nok ledig kapasitet til at overvannet kunne slippes inn på dette. Kunne Skjæveland Cementstøperi utvikle et produkt som infiltrerte overvannet tilbake til grunnen? To dager senere presenterte Aage Gjesdal løsningen. En videreutviklet standard sandfangkum, som kombinerer infiltrasjon og sandfang.»

Kvalitetssikring og forskning

På ny ble dokumentasjon sentralt. I høstutgaven av Eureka 2011, Skjæveland Gruppens eget magasin, beskrives et prosjekt hvor målet var å dokumentere infiltrasjonsevnen til IFS-kummene.

Fra artikkelen: «Er nødoverløpet i bruk» sakser vi: På Ålgård har entreprenør Georg Stangeland AS, etter initiativ fra konsulentfirmaet Norconsult og Skjæveland Cementstøperi, montert en IFS-kum med tilknyttet inspeksjonskum. Ved å løfte på lokket til inspeksjonskummen kan man enkelt og greit se om det renner vann via nødoverløpet ved store nedbørsmengder, eller om overvannet også da infiltreres i grunnen. Kummen er konstruert i henhold til skissen(finn denne). Den ble montert i forbindelse med VA-arbeid i høsten 2011, og tilhører et overvannsnett som skal overdras Gjesdal kommune.

Prosjektet gav som ventet ingen overraskelser. IFS-kummene fungerer etter hensikten.

Fra montasje av Storm type 1 på Aase Gaard i Sandnes. I samme utgave av Eureka presenteres et prosjekt på Aase Gaard i Sandnes, hvor IFS ble brukt for å kartlegge grunnens infiltrasjonsevne, før en planlagt storstilt utbygging. En IFS-kum, med en innvendig flottør og uten noen form for avløpsrør eller overløp, var montert på et jorde. Via en vannledning påmontert vannmåler, ble kummen med ujevne mellomrom fylt med vann til et gitt nivå.

Begge prosjektene valgte Skjæveland å gjennomføre for å dokumentere infiltrasjonseffekten. Som et resultat av Aase Gaard prosjektet utviklet Skjæveland Cementstøperi forøvrig husdrenskummene Storm Type 1 og Storm Type 2, som ble presentert i Eureka 2012. Aase Gaard ble realisert med 113 bo-enheter og Storm type 1 som bærende element i den lokale overvannsdisponeringen.

Fra IFS til Storm Aqua

– Stadig mer av overvannet må infiltreres, men før du leder vann ned i grunnen må du ha kontroll på infiltrasjonsevnen og grunnvannet, understreker Gjesdal.

Skjæveland Gruppen så behovet for et kompetanseselskap innen overvann, og etablerte Storm Aqua i mai 2015. Blant produktene selskapet tilbyr er bistand til infiltrasjonstesting.

– Data fra testene benyttes i beregningen av hvor store areal en kum kan håndtere. Dette vil nødvendigvis variere avhengig av nedbørsforhold og grunnens infiltrasjonsevne. Det mest spennende prosjektet så langt er Årsvollvegen, hvor vi har levert over hundre ifs-kummer. Der fungerer alt utmerket, beskriver Gjesdal sommeren 2019.

Fra oppstarten på arbeidet på Årsvollvegen i Sola. Overvannshåndtering i myrområde og uten kommunal overvannsledning. Er det mulig? Ja.

I Årsvollvegen har Storm Aqua, på vegne av Statens vegvesen, prosjektert en løsning for overvannshåndtering på en fire kilometer lang veistrekning, i et myr-utsatt område uten offentlig overvannsledning.

Løsningen som Statens vegvesen valgte bygger på IFS-kummer i kombinasjon med seriekoblede infiltrasjonsrør i pukket grøft. Prosjektet ble for øvrig presentert i full bredde av Per Ove Stokkeland, prosjektleder i Vegseksjonen Stavanger Investering, under Klimatilpasningsdagene 2018.


Ifs-kummer er også vesentlige element i Vagleskogveien, i tilknytning til Test- og demonstrasjonsfeltet hos Multiblokk.