Bannerbilde

Vannutfordringen: Fra ord til handling!

Vannutfordringen: Fra ord til handling!

Klimaendringene er her allerede, det meste av infrastrukturen som skal håndtere kommende nedbør ble lagt for flere ti-år siden og politisk går vi for økt fortetning. Utfordringene knyttet til overvann står nærmest i kø. Lovutviklingsmedlem og plan- og utbyggingssjef i Tromsø kommune, Jan Stenersen, skisserer flere løsninger.

Tekst: Inger Anita Merkesdal    Oppdatert:  5 desember 2016

Jan Stenersen under foredraget på Klimatilpasningsdagene i Sandnes i høst. Stenersen holdt foredrag knyttet til «Overvann i byer og tettsteder» under Klimatilpasningsdagene i Sandnes i august. Vinklingen hans var: Fra ord til handling.

To-gradersmålet er et globalt mål, innenfor dette er det betydelige lokale variasjoner. I Nord-Norge er det allerede halvannen grad økning, og mildere skal det bli. Det er en økt intensitet på regnværet og i løpet av de siste tjue årene har tregrensa økt med femti høydemeter.

– Ikke bare ser vi at havet stiger, det er også blitt grønnere her. Vi kan være så uenige om årsaken som vi bare vil, men endringene er her. De må vi akseptere og forholde oss til, slår plan- og utbyggingssjefen i Tromsø kommune, Jan Stenersen, fast.


Økt regnintensitet

Han skisserte flere løsninger, men først mer værfakta:

Nå regner det midtvinters i Tromsø, og en får regnvann på snø og frossen bakke. I Tromsø er vintrene i ferd med å endre seg. Mens normalen i alle år har vært stabile, kalde vintre med mye snø, er det nå reduserte snømengder i begynnelsen av vinteren. Så kommer tunge regnbyger tidlig på vinteren, i januar og februar.

– Ikke bare regner det midtvinters, men vi får flere byger med 50-års regn. Det er vi ikke vant med og det har vi ikke forberedt oss på, beskriver han.

Når det kommer heftige regnbyger midtvinters, når det fra før av ligger snø, ender en opp med betydelige vannmengder.

– Noe kan vi fange opp. Noe kan vi lede videre. Men når styrtregnet lander på snø, så må vi i utgangs-punktet bare la vannet renne der det renner. Vi dimensjonerer etter kriteriet for 20-års regn, men hva om det kommer mer enn det? Hvor skal vannet renne da? spør han.


Infrastrukturproblem

I Tromsø er de mest opptatt av vinterproblematikken, men problemet er høyaktuelt også sommerstid. Ofte renner overvannet mot lavtliggende hus, en vei som går på tvers eller fortau og innkjørsler. Stenersen peker på at dette ikke først og fremst er et VA-problem, men et infrastruktur-problem. Derfor må det løses via landskapsutforming, integrert i reguleringsplaner. Samtidig er store deler av overvannsnettet som skal lede vannet videre, allerede lagt.

Jan Stenersen snakker om et infrastrukturproblem, snarere enn kun en VA-utfordring.

– Heldigvis var rammebetingelsene for dimensjonering ganske romslige tidligere, derfor har store deler av rørnettet grei dimensjon. Det er verre nå. I dag kommer leverandørene med helt eksakte millimeterberegninger. Det blir feil. Skal vi bygge et robust rørnett, må vi legge inn en buffer i rørnettet. Det er avgjørende at de som dimensjonerer forstår inngangs-dataene og bruker fornuft. En kan ikke forholde seg til en nedbørsgjennom-snitt. Enkelte steder vil det være regnceller, med enorme vannmengder, som bare kommer. Da kan vi snakke om 200 – 300 mm på 2-3 døgn. 30 cm regn på to til tre dager er enormt mye. Vi må være forberedt på at det kan komme, og at det også kan lande på snø, understreker nordlendingen.


Å kommunisere LOD

En ting er hvordan man har det, noe annet er hvordan man tar det. Stenersens erfaring er at den nye generasjonen boligeiere i verste fall bidrar til å øke problemet. I Tromsø er det om lag 2000 veisluker. Tidligere visste folk at når det ble vår og slukene lå under snø, is eller løv, så skulle man ut for å rense opp de nærmeste slukene. Da de fleste bidro, ble jobben gjort, og når mildværet og regnet kom, rant vannet ned.

Tette veisluker i Tromsø.

– Nå opplever vi nærmest at folk kan stå i vann oppå sluket og ringe for å få hjelp av kommunen. Hadde de bare tatt en kost og sopt til side løv og snø, så ville vannet blitt vekke, sier han.

– Ser du en løsning?

– Ja, vi tror og mener at huseiere i større grad må få ansvaret for vannet som lander på egen eiendom. Vi har snakket om LOD i alle år. Nå må vi definere hva dette er. Vi kjenner til tretrinnsløsningen, hvor vannet infiltreres for å opprettholde vannbalansen, hvor det som ikke kan infiltreres må fordrøyes og hvor vannet i siste omgang ledes videre. Men dette er aldri kommunisert videre, forklarer Jan Stenersen.


I hele byen

Overvannsnettet vi skal bruke er bygget, og byene skal fortettes.

– Under disse forutsetningene mener jeg lokal infiltrasjon er ett av de viktigste grepene vi kan gjennomføre. Men når vi forteller våre abonnenter at de må gjennomføre LOD, så vet de ikke hva jeg snakker om. Derfor er dette i stor grad en kommunikasjons-utfordring, forklarer plan- og utbyggingssjefen i Tromsø.

Han har ikke gjort detaljerte beregninger på det, men våger å anslå at hvis alle privateiendommene i Tromsø var tilrettelagt for å infiltrere et regnvær på 2 til 10 mm på egen grunn, så ville det ikke vært et overvannsproblem i byen.

Det ville gitt flere fordeler; mindre overflatevann vil gi redusert erosjon, og igjen redusert sedimentering i ledningene. Da opprettholdes kapasiteten uten for omfattende driftsbelastninger, og i så fall kan det være mulig å basere løsningen på det eksisterende nettet.


Klimaendringene er merkbare i Tromsø.

God samfunnsøkonomi

Kommunen har kun anledning til å investere i kommunale anlegg, selv når et privatbasert system ville vært bedre, enklere og rimeligere. På sikt håper Stenersen derfor at kommunen kan tilby huseiere en form for incentivpakke.

– I dag har vi ikke lovhjemler for dette, men si at vi definerte et privat område, kjøper inn de aktuelle produktene, som for eksempel permeable dekker, og tilbyr dette til huseierne. Så kan huseierne få produktene mot at de betaler noe, benytter systemet og registrerer det som et LOD-tiltak. Dette kan spare kommunen for å investere et betydelig høyere beløp, samt belastningen ved å drifte et langt mer komplisert anlegg. Personlig mener jeg at om vi kan finne løsninger som er rimeligere og samfunnsøkonomisk bedre, så må det være riktig. Jeg tror litt av løsningen er der. Vi må ha en tettere dialog med huseiere, på sikt må vi også ha en initiativpakke å tilby dem, sier han.


Må nå forbrukerne

Plan- og utbyggingssjef i Tromsø kommune, Jan Stenersen, Lederen i Tromsø har også stor tro på å kommunisere med forhandlerleddet. I dag kan kommunene ikke spesifisere hvilke type belegg de mener skal benyttes på private anlegg, men de kan komme med anbefalinger. Jan Stenersen skisserer en dialog mot forhandlere av belegningsstein i Tromsø-området.

– Vi kan fortelle at vi ønsker permeable løsninger med belegningsstein, eller annet, når det er aktuelt å legge faste dekker. Da kan vi gi folk med kundekontakt en informasjonsrolle. Det har fungert bra på andre ting. Jeg ser ingen grunn for at det ikke skulle fungere også innen LOD. Folk er normalt ikke vanskelige, vi må bare gi dem god og riktig informasjon, mener han.