Bannerbilde

Fra historien; Skjævelands første FoU-prosjekt

Fra historien; Skjævelands første FoU-prosjekt

Skjæveland Gruppen er kjent for innovasjon og Skjæveland ble etablert som følge av en produktutvikling og etterspørsel. Men kjenner du historien om IVAR? Vet du hva som var det første store forsknings- og utviklingsprosjektet hos Skjæveland?

Tekst: Inger Anita Merkesdal   
Tidlig på 1990-tallet sto IVAR (Interkommunal, vann, avløp og renovasjon) overfor en betydelig utfordring. En 900 mm Premo hovedvannledning i betong førte drikkevann fra Langevatn til Stavanger. Ledningen hadde hatt en rekke alvorlige havarier, der enkelte ledningsbrudd også ble vurdert som farlige for liv og helse. Ledningen måtte fornyes og IVARs hovedplan var å bruke 400 millioner kroner for å legge 29 000 meter ny hovedledning med diameter 1200 og 1400 mm.

Foreslo betong som erstatning for betong

Ledningen som måtte erstattes var av betong. Å foreslå denne erstattet av en ny betongledning, var ikke lett. Så var det akkurat det Skjæveland Cementstøperi valgte å gjøre. Dette ble Skjæveland Cementstøperis store Forsiden av prosjektbeskrivelsen som ble utarbeidet. gjennombrudd innen kvalitetskrav og produktdokumentasjon.

– Ivar hadde noe før dette lagt en betongledning fra Brusand til Sandnes, denne var av en helt annen kvalitet enn den som måtte erstattes fra Langevatn. Vi så at det gav oss en mulighet, forklarer Aage Gjesdal.

Bedriften kontaktet IVAR for å be om å bli vurdert som leverandør. IVAR åpnet for muligheten, men stilte enorme krav til dokumentasjonen av varigheten på rørene.


Hentet inn ekspertise

Selskapet engasjerte sivilingeniør Christen Ræstad for å tilrettelegge en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) mellom det offentlige IVAR, produksjonsbedriftene Skjæveland og SENTAB (Sverige) samt SINTEF i Trondheim.

Ræstad skrev en artikkel om prosjektet i 2011. Der står det blant annet: «I 1994 var Skjæveland en liten bedrift C. Ræstad i forbindelse med at hann skrev artikkelen i 2011.med 16 medarbeidere og en årsomsetning på 19 millioner kroner, hvorav omkring 13 i rør og kummer.

IVAR-prosjektets ramme innebar en leveranse av 5 800 rør i 5 meters lengde, der kravene til produksjon og leveranse måtte overholdes meget strengt. Rørprisen ville ligge på omkring 100 millioner kroner.»

Å kalle satsingen for spenstig er ikke å ta for hardt i. Her ligger hele artikkelen Ræstad skrev i 2011.


Bildet ble tatt i under utviklingsprosessen. Foran fra venstre: Bo Johnsson fra Skanska Prefab AB i Sverige samt Sveinung Sægrov og Inger Mæland fra Sintef i Trondheim. Bak fra venstre: Aage Gjesdal og Olav Birkeland fra Skjæveland Cementstøperi.

– Vi hadde med oss Sintef i mye av dette arbeidet. Blant annet lyktes vi i å få IVAR til å gå med på å stenge forsyningen via vannledningen fra Brusand i noen timer, for å foreta en kjerneboring. De tok ut en bit av røret og sendte den til analyse hos Sintef. Analysen viste at betongen i røret var nesten like god som ny. Da fikk vi aksept for å levere inn et tilbud til prosjektet.

– Vi tapte prosjektet. IVAR valgte glassfiberarmert rør, men vi tapte ikke på kvalitet, beskriver Gjesdal, nesten 30 år senere.

Gjennom kvalifiseringsrundene ble kvalitetssikringen hos Skjæveland løftet til et nytt nivå. Det var og en del av planen.

– Det ville ha vært veldig kjekt å vinne dette prosjektet. Men vi visste også at om vi ikke vant, så ville vi likevel vinne, fordi den omfattende prosessen løftet kvaliteten og kunnskapen i hele bedriften, beskriver Aage Gjesdal.