Bildet er fra et storstilt utbyggingsprosjekt i Sandnes, hvor overvannet er håndtert gjennom tretrinnsstrategien og all nedbør håndteres lokalt ved bruk av naturlignende løsninger. Skjæveland Gruppen bidro med innspill til prosjekteringen og løsningene, samt produkter, blant disse permeable dekker.
Overvannshåndtering: Konflikter og løsninger
Som et ledd i klimatilpasningen skal overvannshåndteringen så langt det lar seg gjøre gjennomføres via naturbaserte løsninger, samtidig som boligbygning skal skje ved fortetning. Kommunene har hovedansvaret for arbeidet, men mangler finansiering ... Ja, det er konflikter innen overvannshåndteringen. Hva er mulighetene?
Tekst: Skjæveland Gruppen
«Risiko og konflikter illustrert gjennom forskningsprosjekter» var temaet for Edvard Sivertsens foredrag på Klimatilpasningsdagene i Stavanger, desember 2024. Sivertsen er seniorforsker ved SINTEF. De siste årene har han blant annet ledet en arbeidspakke innen overvannshåndtering i SFI Klima 2050, med særlig vekt på å møte fremtidige overvannsutfordringer som følge av klimaendringer. Han er en anerkjent fagperson og har deltatt som foredragsholder på Klimatilpasningsdagene en rekke ganger.
Edvard Sivertsens beskrev utfordringer, som at vi både skal ta vare på naturen og fortette, under Klimatilpasningsdagene i Stavanger. Dette må løses.
Motstridende faktorer
– Jeg har tatt mange turer hit til Stavanger for å snakke om overvannshåndtering og andre ting jeg liker. Denne gangen er jeg her for å snakke om konflikter, men også med vekt på løsninger, innledet han.
I foredraget konsentrerte seniorforskeren seg om at overvannsløsninger innen klimatilpasning i stor grad også handler om tilleggsverdier og natur, mens utfordringer er manglende areal og finanser, samt uavklart ansvarsforhold i lovverket. Sentralt i arbeidet er kommunene. De har som kjent også en rekke andre uløste oppgaver.
I Stortingsmeldingen beskriver regjeringen om at vi må tilpasse oss at klimaet endrer seg, og iverksetter tiltak for å håndtere og redusere skader. I dette ligger også positive muligheter. Vi har muligheter for å løse flere behov samtidig.
Forebygge skade og utnytte muligheter
Regjeringens Stortingsmelding «Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn», ble presentert i juni 2023. I stortingsmeldingen presenter regjeringen innsats og tiltak for å forberede og tilpasse natur og samfunn til klimaendringene, og å skape et klimarobust samfunn. Edvard Sivertsen mener at rapporten på en god måte beskriver problemene, men at den kanskje er litt svakere på hva vi konkret skal gjøre. Samtidig definerer den utfordringene og mulighetene godt: I boks 1.1 om klimatilpasning beskriver regjeringen i meldingen at: Klimatilpasning innebærer å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg og iverksette tiltak for å på den ene siden å hindre eller redusere skade, og på den andre siden utnytte mulighetene som endringene kan innebære.
– Jeg synes denne beskrivelsen er ganske fin. Klimatilpasning handler om at vi må tilpasse oss at klimaet endrer seg, og iverksetter tiltak for å håndtere og redusere skader. I dette ligger også positive muligheter. Sitat: Edvard Sivertsen.
Skjæveland Gruppens Test- og demostasjonsfelt, anlagt i 2015, ble etablert for å forske på og vise frem løsninger som bygger på naturlignende metoder og styrker naturen, og samtidig håndterer overvann som følge av klimaendringene.
Tre konflikter
Hvor? Vi har allerede mye nedbør som skal håndteres via åpne løsninger, og kraftigere regnskyll får vi som følge av klimaendringene. Nedbøren skal håndteres åpent i nye utbyggingsområder, gjennom tretrinnsstrategien. Der bør flomveiene etableres først, med avrenningslinjer i terrenget. Men de laveste arealene er allerede bebygget. Hvordan skal vi da lykkes i å etablere trygge avrenningslinjer?
I tillegg er et sentralt mål i byplanlegging fortetning. Vi skal bygge mer der vi allerede har bygget. Hvordan kan vi samtidig få tilstrekkelige arealer til åpen overvannshåndtering?
Når kommunene går over fra rørbasert infrastruktur til åpen overvannshåndtering, forsvinner grunnlaget for finansieringen. VA-gebyr kan ikke benyttes til regnbed, selv om regnbed har stor betydning for kommunens håndtering av nedbør og avlaster ledningsnettet. Hvordan skal investeringene og vedlikeholdet finansieres?
Skjermbilde fra foredraget. Blant fordelene med naturbaserte løsninger er at de også kan bidra til flere positive tilleggseffekter.
Både rør og naturbasert
NOU 2015 – 16: Overvann i byer og tettsteder, beskriver hvordan vi skal gå fra å lede nedbør vekk på den konvensjonelle måten i rør, til naturbasert, åpen og lokal overvannsdisponering. Sivertsen omtaler den som et paradigmeskifte.
– Da den ble publisert sto vi og snakket om at nå skal vi gå fra det ene til det andre. Nå snakker vi om begge deler samtidig. Rørene som ble lagt for lenge siden, skal ligger der i lang tid. Mange steder er så tett bebygget, at det ikke er plass for å håndtere overvannet åpent. Samtidig finnes det mange muligheter for å håndter overvannet lokalt, understreket forskeren.
I 2018 ble naturbaserte løsninger inkludert i de statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning, 4.3: Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag: Bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger (slik som eksisterende våtmarker og naturlige bekker eller nye grønne tak og vegger, kunstige bekker og bassenger mv.) bør vurderes. Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort. Med endringene av byggeforskriftene fra 1.1.2024 er tretrinns-strategien er implisitt en del av lovverket. (Bruk skjermbilde av foil 8 som illustrasjon).
Rutenparken i Sandnes er et strålende eksempel på vellykket overvannshåndtering, gjennom naturlige metoder.
Viste til muligheter
– Jeg har ikke svarene på alle utfordringene. Men grunnlaget er at skal bruke naturbaserte løsninger. Dette innebærer å bruke naturen, å herme etter natur, eller å bruke naturens prinsipper. Det fine med naturbaserte løsninger er tilleggsverdier de innebærer, understreket Sivertsen.
I den forbindelse er en sentral utfordring manglende forståelse for mulighetene naturbaserte løsninger innebærer og viktigheten av disse.
Den utmerkede rapporten «Løsningen er naturbasert» er en kartlegging av forvaltningens behov for brukerstøtte innen naturbaserte løsninger for klimatilpasning.
Asplan Viaks rapport «Løsningen er naturbasert», utarbeidet i samarbeid med SINTEF på oppdrag av Miljødirektoratet, publisert i desember 2020, viser utfordringer ved å få tilleggsverdiene i spill.
Bidrar til naturmangfold
– Blant innsalgsargumentene for naturbasert overvannshåndtering er at disse gir oss mer enn fravær av overvann der vi ikke vil ha det. Brukt riktig kan et regnbed fjerne overvann fra overflaten, infiltrere nedbør til grunnvannet og gi vanning til vegetasjon i byen. Vi får grønne innslag, som er trivselsfaktorer, midt i alt det grå. Med et regnbed kan du lage en biotop, og øke det biologiske mangfoldet. Blant de mange forpliktelsene Norge har påtatt seg, er å innfri kravene i Naturavtalen. FNs internasjonale avtale som handler om å redde og bevare natur- og biomangfoldet i verden. https://fn.no/avtaler/miljoe-o...
Naturavtalen er i tråd med de nasjonale kravene om klimatilpasning, men er i konflikt med våre mål om fortetning og urbanisering, forklarte han. Og beskrev et nytt prosjekt SINTEF skal arbeide med: SUrbArea. I dette er målet å forsøke å identifisere utfordringer og å utvikle og teste løsninger for overvannshåndtering som støtter bærekraftig tettstedsløsninger.
Skjæveland Gruppens prefabrikkerte regnbed Alma er plassert i et utvidet areal av permeabelt dekke, på Gruppens Test- og demonstrasjonsfelt. Løsningen håndterer til dels store mengder overvann, og introduserer samtidig vegetasjon i areal som tradisjonelt har vært sorte og grå.
Urban overvannshåndtering
Allerede gjennom Klima 2050 var nettopp muligheten for flerfunksjonelle løsninger et sentralt tema, som SINTEF i samarbeid med andre, arbeidet med. Blant pilotene som ble gjennomført var etableringen av ny overvannsløsning på Torvet i Trondheim. Da ble det etablert et infiltrasjons og fordrøyningsløsning, som er testet i fullskala. Etter tre års bruk er konklusjonen at Overvannsløsning på Torvet i Trondheim gir mindre belastning på ledningsnettet.
Bildet er fra en artikkel om overvannsløsningene på Torvet i Trondheim. Foto: Edvard Sivertsen, SINTEF.
«Blågrønn infrastruktur er en samlebetegnelse for nye løsninger som kan håndtere overvann lokalt og dermed avlaste urbane ledningsnett, opprettholde lokal vannbalanse og redusere forurensende utslipp.» SINTEF.
Fra SINTEFs presentasjon:
«Ledningsnettet nedenfor Torvet har begrenset kapasitet. For å avlaste dette ønsket Trondheim kommune å redusere mengden overvann så mye som mulig, og fordrøye resterende mengde overvann så lenge som mulig.
Det ble derfor utviklet en ny hybrid løsning som kombinerer infiltrasjon og fordrøyning på torvet. Løsningen ble utviklet av Trondheim kommune sammen med Multiconsult i forskningssenteret Klima 2050.
I den kombinerte løsningen ledes overvannet først til et infiltrasjonsrør som infiltrer overvannet til grunnen under anlegget. Dersom det kommer så mye vann på en gang at infiltrasjonsrørene ikke klarer å ta unna alt vannet, vil pukken som ligger rundt fordrøyningsrørene, brukes til å forsinke vannmengdene før vannet går inn i fordrøyningsrørene.
Dette vil da først skje når all pukken er fylt med vann. Herfra er det kontrollert påslipp til ledningsnettet med betydelig forsinkelse og reduksjon i avrenningen.»
Og videre: «Basert på 373 måneder med historiske data, ble det identifisert 93 hendelser med vann i fordrøyningsmagasinet, der kun 2,1 prosent av alt vann som kommer inn i anlegget ville blitt sluppet ut i ledningsnettet.
En lignende analyse av fremtidig forventet nedbør indikerer en økning i antall årlige hendelser, uten at den simulerte vannstanden i fordrøyningsmagasinet per hendelse endres vesentlig. Dette indikerer at anlegget er godt dimensjonert for å takle fremtidig klima.»
Skjæveland Gruppen var industripartner i Klima 2050 og bidragsyter til produkter og løsninger som er tatt i bruk i dette prosjektet, og i andre relevante prosjekter i regi av Klima 2050, som Zeb-lab.
Byene våre er fulle av tak, og betydelige mengder av takarealene kan tidsforsinke nedbør. Som et ledd i Klima 2050 innsatsen utviklet Skjæveland Gruppen en drenerende belegningsstein for uteareal på blå-grønne-grå tak.
