Bannerbilde

Landskapsarkitekturen og Ruten

Landskapsarkitekturen og Ruten

«Alle» ser ut til å mene noe om Ruten og byparken i Sandnes. Sist ut var selveste ordføreren i en storstilt artikkel i Stavanger Aftenblad i mai. Men hva mener landskapsarkitektene?

Tekst: Inger Anita Merkesdal   
Produkter i denne artikkelen:   Grå 300 x 300 x 100

Vi besøkte byens nye kollektivterminal sammen med landskapsarkitektene Terje Børsheim og Jamie Bell i Sandnes-selskapet Aros Arkitekter. Selskapet har designet Kollektivterminalen fra scratch, mens Ruten bypark er designet av Spagegroup i Oslo.

Hvorfor ble Kollektivterminalen som den er, og er de fornøyd?

Skissen som viser planen for Ruten, Kollektivterminalen i Sandnes.

Sentralt byrom

Ruten er et trafikknutepunkt og identitetsfaktor. For reisende med tog og buss er dette deres første møte med Sandnes. Litt småarbeid pågår fortsatt. Men terminalen åpnet flere uker før tiden, 2. desember, etter tre intense måneders forvandling.

Landskapsarkitektene Terje Børsheim og Jamie Bell i Aros Arkitekter.En kollektivterminal må være trygg og tilrettelagt for hektisk busstrafikk samt et stigende antall reisende.
– Som landskapsarkitekter er vi også opptatt av at dette er den mest sentrale plassen i Sandnes og må fremstå med ekstra kvalitet, understreker landskapsarkitekt Terje Børsheim.

De har sørget for velvalgt plassering av lys, trær og skilting, og skapt et helhetlig byrom, tilrettelagt for kvalitet over tid.


Ivaretar de reisende

Vi skal snakke om dekket, men la oss starte i høyde med jernbanelinjen. På bussoppstillingsplassene står høye stolper. Dette er nummerskiltene til holdeplassene, etter forslag fra arkitektene.

– Det er ikke til å stikke under en stol at noen ganger når du skal ta bussen, har du litt dårlig tid. Når holdeplassnumrene står på busskurene, er de umulige å se før du er tett innpå. Vi valgte søyler med nummeret på toppen og i busshøyde. Da er de lette å oppdage, selv for passasjerene som kommer av toget, forteller Jamie Bell.

Han er opprinnelig fra England, kanskje det gav ham verdifull erfaring fra bussterminaler og leting.
– Kolumbus tente også på ideen, tilføyer han med et smil.

Identitetsskaper og synlighet

Kollektivterminalen er fylkets ansvar, men ligger i hjertet av Sandnes sentrum og skal opereres av Kolumbus. Bjelland AS har utført grunnarbeidet, en jobb de har fått berettiget ros for fra flere hold. Gangbanehellene er levert av Multiblokk, mens Skjæveland Cementstøperi har levert slisserenner, slisseforhøyere, treplantekummer og trekkekummer.

Kjøresonene og oppstillingsplassene ligger i langsgående felt. I feltene for holdeplassene er det store lyspunkt og allerede velvoksne trær.

– Hvordan landet dere på kombinasjonen marktegl, gangbaneheller og granitt?
– Marktegl på perrongene motvirker ensformighet og gjør selve holdeplassene mer synlige.  Vi ønsket også å tilføye litt varme gjennom den lys gule teglsteinen. Sandnes har dessuten en lang tegl-historie, så dette føltes riktig, svarer de.

Gul marktegl på perrongene hever synligheten og gir variasjon, ganbanehellene gir dekket et eksklusivt uttrykk, samtidig som disse er solide. Granitt-kantene og inndelingene er med på å låse arealet. Fint, ikke sant?

Anbefalte Gangbaneheller

Oppstillingsplassene og kjørearealene er dekket med Gangbaneheller, i rutefelt inndelt av granittblokker.

– Dette er en uvanlig løsning. Hvorfor har dere som landskapsarkitekter valgt å anbefale Gangbaneheller brukt på denne måten?

– Det mest nærliggende belegget å benytte her var Multiloc, industristeinen til Multiblokk. Den tåler ekstrembruk og punktbelastning, og er utformet for å låse store dekker som blir utsatt for vridningskrefter. Men vi på kontoret er designere og arkitekter, og følte at det ble litt feil. Teknisk ja – det er en holdbar industristein. På den annen side er Ruten det mest sentrale området i Sandnes sentrum, det skal ikke se ut som en havneterminal. Derfor ønsket vi å anbefale Multiblokks Gangbaneheller. Samtidig - hvis dekket ikke holder i lengden, så blir det ikke pent likevel, uansett hvor fint det var da det ble lagt, minner Terje Børsheim om.

Gangbanehellene tåler samme belastning som industristeinen, utfordringen var å sikre at det store dekket holder seg fint over tid, med ekstrembelastningen fra bussene. De ser på hverandre, og minnes arbeidsprosessen frem mot løsningen.

God erfaring med Gangbane

– Denne utfordringen må tas på alvor. Et sentralt bygulv skal både være fint og holde over tid. En bussterminal er utsatt for heftig bruk, selv om det ikke kan sammenlignes med en konteinerhavn. Uansett hva du legger kan du risikere at det oppstår skader, minner de om.

Så forteller Terje Børsheim om en morgen, før et møte med andre aktører involvert i avgjørelsen.
– Vi har prosjektert hele uteanlegget til Rådhuset. Langs nabobygget Sandnes Sparebank ligger Gangbaneheller. Ved siden av hellene har vi bygget et helt rådhus. Arealet har vært utsatt for trafikk, lifter og gravemaskiner, samt setningsproblematikken som følge av pæling. Før møtet gikk jeg gjennom gaten ved banken flere ganger, og fotograferte. Jeg fant ikke en eneste knekt betongstein, beskriver Børsheim.

– Da tenkte jeg; når Gangbanehellene har fått så mye bank og det har gått så bra, må jeg kunne gå for Gangbaneheller på Ruten også.

En bred gangveg tvers over kollektivfeltet skal bidra til å heve trafikksikkerheten. Feltet har Jamie Bell markert med gedigne fotavtrykk. Her er malen i 1 til 1 - format!

Låste Gangbanedekket

En faktor landskapsarkitektene la vekt på da de begynte å arbeide for Gangbanedekket, var oppbyggingen. Det var heftige setninger i det gamle belegget. Setninger gir skader på betongsteinene. Derfor beskrev de en grundig og lagvis oppbygning av bærelaget, med flere lag geonett. Nettene mest mulig gjennomgående, slik at hele arealet henger sammen i grunnen.

Ingeniører hos Sweco har prosjektert oppbyggingen og har vært en viktig bidragsytere. Sweco har også deltatt som trafikkplanleggere og prosjektering av va-anlegg.

– Den største belastningen på dekket er vridningskreftene. Vi brukte mye tid på å diskutere dette, og opplevde blant annet å få gode innspill til diskusjonen fra Aage Gjesdal i Skjæveland Gruppen. Multiloc er en solid industristein utformet for å låse dekket. Ved å legge Gangbanehellene i fiskebeinsmønster får vi låst steinen. Inndelingen i ruter med nedstøpte granittblokker gir variasjon og låser igjen dekket, slik at vi unngår forskyvninger, sier Jamie Bell.

Arkitektene arbeider alltid i team, men han har tegnet masterplanen og detaljene på Kollektivterminalen. Aros arkitekterhar forresten tegnet Rådhusplassen også.

– Er dere fornøyd?
– Ja, vi er fornøyd med belegget. Vi setter også stor pris på prosessen og et meget godt samarbeid med kommunens prosjektleder, Arne Jørgensen. Han har vist vilje og mot i arbeidet med å få til en fin plass.

Gangbanedekket er delt inn i felt. Målet var å skape variasjon, samtidig som inndelingen i kombinasjon med fiskebeinsmønsteret bidrar til å forebygge en dominoeffekt av fugeforskyvning. – Vi valgte en betongstein som både er sterk og tiltalende, forklarer landskapsarkitektene Terje Børsheim og Jamie Bell i Aros Arkitekter.

Kvaliteten i detaljene

Landskapsarkitektene minner om at kvaliteten ikke bare handler om produktene de anbefaler, men også utførelsen. Solide fuger er avgjørende, derfor har de beskrevet ekstra fuging og spyling.

– Igjen; hvem vil ha et dårlig resultat? spør Jamie retorisk.
– Alle har gjort sitt beste, og Bjelland AS gjorde en kjempejobb. Nå er det avgjørende at kommunen opprettholder resultatet ved å ivareta fugene i driften, understreker de samstemt.

Overvann fra arealet samles i slisserenner.
– Bussene er lange. Å bygge en terminal med punktsluker ville vært utfordrende. Det unngår vi ved bruk av slisserenner. Linjedreneringen gir også effektiv avrenning. Da unngår vi vann i overbyggingen i kombinasjon med vibrasjoner. Dessuten er slisserenner ryddig designmessig. Vi landskapsarkitekter er veldig glad i slisserenner. De skaper ryddige linjer og rene dekker. Så tåler slisserenner også ekstrem belastning. De er jo laget for flyplasser, sier Børsheim bestemt.

Ved å benytte Skjævelands slisseforhøyere, unngår de at overflaten på slisserennene skjemmer dekket.

Arealet er delt inn i tydelige gåsoner. Landskapsarkitektene har lagt inn en raus, ti meter bred gangveg. Belysningen ved denne danner en allé, og viser tydelig at her er det du skal gå.

Det er utfordrende å ivareta behovet for oversiktlighet og minst mulig visuell støy, og samtidig unngå ensformighet, spesielt på et så stort areal med behov for repetisjon av elementer.

I kjørearealene og oppstillingsplassene blir dekket utsatt for ekstrem slitasje og belastning, samt vridningskrefter. Aros har løst utfordringen ved å kombinere Gangbaneheller i fiskebeinsmønster, med granitt og marktegl.