Vi må bremse klimaendringene ved reduksjon av klimagassutslipp gjennom bærekraftig bygg- og områdeutvikling. Vi må energieffektivisere bygg og frigjøre energi til annen bruk. Vi må klimatilpasse bygninger og infrastruktur. Samtidig må vi sørge for et godt bygd miljø, med gode bygninger og innemiljø.

Påminnelsene kom fra Berit Time, sjefsforsker ved SINTEF og leder av KLIMA 2050, under Klimatilpasningsdagene 2020. Time deltok med foredraget: ZEB laboratoriet - Et overvannssystem for forskning og utvikling.

ZEB-laboratoriet har et overvannssystem etablert blant annet for forskning og utvikling. Foto: Sintef/Klima 2050.

En levende forskningslab

ZEB-laboratoriet er et nullutslippskontor- og undervisningsbygg og blant de første i sitt slag. Det skal fungere som en arena for testing av nye løsninger for nullutslippsbygg, i nært samspill med menneskene som bruker det. Mer generell informasjon finner du her.

Bygget ligger på NTNUs campus Gløshaugen i Trondheim og overtas av NTNU og SINTEF i slutten av oktober. Målet med ZEB lab er å forske på klimatilpassede bygg med null utslipp av klimagasser, og det etableres med et overvannssystem for forskning og utvikling. Skjæveland Cementstøperi, Multiblokk og Storm Aqua har hver på sin måte bidratt til å realisere innovative overvannsløsninger.

På trøblete grunn

Det er mye leire i grunnen på Gløshaugen, og få steder har vel grunnen blitt kartlagt så grundig som nettopp her. I regi av Klima 2050 har en rekke studentoppgaver knyttet til infiltrasjonsmålinger blitt gjennomført, delvis ut fra ønsket om å kartlegge grunnens infiltrasjon, i all hovedsak for å arbeide frem nye måter for infiltrasjonstesting. I alle fall – å kvitte seg med nedbør gjennom direkte infiltrasjon er lite aktuelt for ZEB-lab, det var klart på forhånd.

Tar vannet i bruk

Området dreneres til en fellesledning. Trondheim kommunes VA-norm, som ble revidert i februar 2020, stiller krav om maks påslipp på 6,0 l/s for et redusert areal på 2300 kvadratmeter og minimums fordrøyningsvolum på 26 kubikkmeter.

– Som byggherre var vi opptatt av å etablere en innovativ, fordrøyende løsning. Vi hadde hørt om Skjævelands produkt Alma Smart Tank, og lurte på om den kunne benyttes. Derfor inviterte vi Skjæveland Gruppen, som også er samarbeidspartner i Klima 2050, inn for å hjelpe til, beskriver Time. I praksis har dette vært ivaretatt av Storm Aqua.

Dreneringsstrategien for laboratoriet er å i størst mulig grad fordrøye og å utnytte overvannet. Arealet ved bygget er delt inn i seks avrenningsområder:

  • Permeable overflater som grus, gress, permeable dekker og buskfelt.
  • Taket på ZEB laboratoriet.
  • Parkeringsplass og gang/sykkelareal.
  • Veien, hvor vannet allerede er håndtert.
  • To ulike regnbed.

Måleerfaringer fra Multiblokk

Nedbøren samles til en Alma Smart Tank, som vist på illustrasjonen over. Tanken har to innebyggede volumer - et fordrøyningsvolum og et nyttevannsvolum. Fra nyttevolumet kan regnvann hentes til sykkelvask, vanning og annet. Vannet kan også renses om nødvendig. Energi kan og hentes ut fra vannet i tanken, gjennom en varmeveksler. Overvannsløsningen skal også benyttes i forskningssammenheng, blant annet kan avrenning og vannstrømmer fra ulike flater og områder måles.

– Skjæveland og Storm Aqua har vært med på å legge til rette for at vi senere kan instrumentere opp de ulike overvannsløsningene. Dette var det ikke økonomi til i denne omgang, men vi skal utvikle prosjekt hvor dette inngår. I første etasje har vi et stort teknisk rom, en energisentral, hvor vi med deres hjelp har lagt til rette for etterinstrumentering. Skjæveland og Storm Aqua har blant annet erfaring med instrumentering og måling fra testfeltet hos Multiblokk. Det har vært fruktbart å diskutere disse løsningene med dem, som en del av Klima 2050-arbeidet, forklarer Berit Time.

Skjævelands betongtak-system bygger på velkjente og utprøvde produkter.


Samarbeidsprosjekt

ZEB-laboratoriet gjennomføres som en samspillskontrakt. Professor Arild Gustavsen ved NTNU er prosjektleder. Byggherren NTNU/SINTEF skal bruke laboratoriet sammen. Brukernes erfaringer og tilbakemeldinger får en sentral rolle for å kvalitetssikre at ny teknologi, nye materialer og innovative løsninger faktisk er brukervennlige.

Det levende laboratoriet finansieres av Norges forskningsråd med 63 millioner, NTNU og SINTEF med 25 millioner hver, ENOVA med ca. 108 millioner.

Et permeabelt dekke på 650 kvadratmeter, av Multiblokks Plaza-dren, ligger rundt bygget. Foto: SINTEF/ Klima 2050

Forarbeid og oppfølging

– Hva betyr bidragene fra Skjæveland, Multiblokk og Storm Aqua?

– I planleggingen deltok Per Møller-Pedersen fra Storm Aqua i arbeidsmøter med Veidekke, landskapsarkitekten Link Arkitektur, og Multiconsult, som har hatt ansvaret for VA-prosjekteringen og byggherre. Møller-Pedersen har også bidratt betydelig opp mot totalentreprenøren Veidekke og graveentreprenøren Tverrås Entreprenør AS. Han har vært sterkt delaktig i koordineringen og bidratt til å sørge for at alt ble bra, svarer Time.

– Vi kan forskning og vet godt hva vi ønsker å ha i ZEB-lab. Men når det kommer til prosjekteringen og det å være utførende, er vi helt avhengige av å spille sammen med kompetente, foroverlente aktører i bransjen. Det er også avgjørende at våre samarbeidsaktører forstår samspill og vil være med på noe ambisiøst. Det så vi etter da Veidekke med sine rådgivere vant konkurransen, og da vi valgte de andre aktørene, understreker Berit Time.

Bidrag til forskning

– Å etablere elementer som er relevante for forskningen, skaper vi gjennom et tett samspill og dialog med aktører som vil arbeide for utvikling, og som har kompetanse fra innovasjonsprosesser. Det er alfa og omega for prosjektet, og der har Skjæveland, Multiblokk og Storm Aqua bidratt hver på sin måte, beskriver Berit Time, sjefsforsker ved SINTEF og leder av KLIMAlima 2050.

Forskning på overvannshåndteringen er allerede startet, i form av en masteroppgave knyttet til måling av vannbalansen i overvannsystemet. Beskrivelse av ZEB laboratoriets overvannsdisponering blir lagt ut på kunnskapsportalen ovase.no. Det skal etableres nye FoU-prosjekt, som tar i bruk overvannssystemet, inkludert ytterligere instrumentering av dette. Aktørene registrerer allerede stor interesse for å se og lære om laboratoriet og mulighetene der.

ZEB laboratoriet er en videreutvikling av forskning gjort av SINTEF og NTNU gjennom forskningssenteret for nullutslippsbygg. Bygningen vil bli et viktig verktøy i det nye forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) og for senteret for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Klima 2050.

Fakta:

Bygg står for 40 prosent av energibruken i Norge. Å redusere energibruken i bygningssektoren og gjøre bygg mer energieffektive er derfor svært viktig hvis vi skal nå klimamålene fram mot 2050.

ZEB-laboratoriet som reises på NTNUs campus Gløshaugen i Trondheim, blir 1800 2000 kvadratmeter fordelt på 4-etasjer og skal være et kontor- og undervisningsbygg i bruk.