Bærekraft og bomiljø

Nå forsvinner nedbøren så fort at det er vanskelig å få bilde av vann i vannveiene!

Byggefeltet ligger i en sørvendt skråning øst i Sandnes. Grunnen består av tykk, tung og nesten ugjennomtrengelig leire, og området opparbeides uten noen overvannsledning koblet til kommunalt nett. Det var kravet fra kommunen. Nå er infrastrukturen på plass i ett felt av tre, lekeplasser er etablert og boliger bygges.

Amalie Rage, sivilingeniør VA i avdelingen for Vann- og miljøteknikk hos Asplan Viak på Bryne, har medansvar for VA-løsningene. Prosjekteringsarbeidet har skjedd i tett samarbeid med Asplan Viaks avdeling for landskapsarkitektur.

Sildrebekker

– Fremfor å la vann bli et problem, valgte vi å ta i bruk nedbøren som en ressurs, beskriver den unge VA-ingeniøren.

– Gjør vannet tilgjengelig! La folk få oppleve det og la barna bli kjent med naturen, nærmest stråler hun.

Gjennom hele feltet samles overflatevannet i et fint nett av små, steinsatte, åpne renner, og ledes videre via stadig større bekkedrag. En tverrgående bekk, i øst-vest-retning, har høydebrekk midt i feltet. Den er nesten tørr nå, men dimensjonert for å kunne ta imot store vannmengder.

Med litt fantasi kan en se for seg vannet flomme, samles og stige i styrtregn. Vi må foreløpig bruke fantasien, for vi har flere ganger besøkt prosjektet kort tid etter regnskyll, uten å se annet enn sildrebekker helt nederst i feltet. Men sildrebekker kan også lekes i, og de gir liv, selv om de er små.

Roser helheten

– Ja, løsningene for overvannshåndteringen virker som den skal, er den tørre kommentaren fra Per Møller-Pedersen.

Han er daglig leder i konsulentselskapet Storm Aqua og var involvert i diskusjonen omkring overvannsløsning på feltet på et tidlig tidspunkt

Nedbøren som samles i bekkedragene ledes til et underjordisk fordrøyningsmagasin, av betongringer, i det nederste hjørnet. Over dette, og videre i vestlig retning, er det etablert det VA-ingeniøren kaller en vegetert overvannsrenne, på 178 meter. Rennen og beplantningen rundt vil med tiden bli et frodig lekeområde, og inngår i grøntarealet i feltet.

– De prosjekterende vurdertetidlig infiltrasjon, men her er det ikke mulig i nevneverdig grad, på grunn av grunnforholdene. I stedet er nedbøren tatt i bruk i hele feltet. Noe infiltrasjon og fordamping skjer i de åpne rennene. Samtidig er det bygget inn fordrøyning, som forsinker vannavrenningen, der det er mulig. Asplan Viak har også tatt hensyn til store vannmengder og flom, ved å innarbeide muligheten for et vannspeil på overflaten og åpne vannveier med god kapasitet, forklarer Møller-Pedersen.