Fotrør: Fordi det ble best

Fordi en unngår å komprimere i nedre kvartsirkel ved montasje av Fotrør, kan en i mye større grad benytte stedlige masser til omfyllingen. Dette gir betydelig besparelse. Både under montasjen, og fordi man slipper å kjøre vekk overskuddsmasser og å frakte inn edle omfyllingsmasser.

Like nord-vest for kommunehuset på Klepp, rett opp av Grudakanalen, etableres en ny overvannsledning. Dette er en del av et omfattende flomsikringsprosjekt som gjennomføres etter anbefalinger av et tysk firma, ledet av dr.ing. Halvor Øverland. Han har kartlagt utfordringer og beskrevet muligheter knyttet til overvann på «halve Jæren», etter storflommen i august 2014.

Betydelig grøftearbeid

– I dette området har det vært oversvømmelser og blant annet flomskader i kjellere. Nå etablerer vi nye overvannsledninger for å øke kapasiteten. Vi skal også utbedre bekken og øke kapasiteten nedstrøms, beskriver Åge Jensen.

Han er fagansvarlig for vei, vann, avløp og renovasjon i Klepp kommune. Han fungerer også som leder for dette prosjektet, og det er han som gjennomførte overvannsberegningene og dimensjoneringene av ledningen, som nå legges.

Hovedgrøften blir totalt om lag 900 meter. Deler av denne blir riktig dyp, i korte strekk skal de fire meter ned. Noe av arbeidet gjøres i fjellgrunn, det meste går gjennom fet, tung matjord. Med dimensjoner på DN 1400 snakker vi om enorme mengder masse.

Selvskrevne på prosjektet

– Under et fagtreff fikk jeg øynene opp for fordelene ved Fotrør, beskriver han.

– Men rørene koster mer enn ordinære ig-rør?

– Ja, det gjør de. Likevel - med de dimensjonene og dybdene vi har her, så er dette et typisk eksempel på et prosjekt hvor disse rørene er selvskrevne. Det er riktignok et pionerprosjekt for oss, men skal utviklingen gå fremover må noen våge å ta sjansen. Jeg har satt meg inn i dette, inkludert prosjektet på Karmøy. Jeg kan ikke se hva som skulle kunne gå galt, sier han bestemt.

Avgjørelsen om å velge Fotrør er ikke tatt av ham alene, men etter hans anbefaling.

Innebygget rørfundament

– Kan du forklarer hvorfor?

– Ved montasje av ordinære rør er det viktig å fylle inntil og komprimere godt ved den nedre kvartsirkelen av rørene. Dette er en enorm jobb på store dimensjoner. Med Fotrørene slipper vi å tenke på det, fordi fundamentet er integrert i rørene.

Selvfølgelig stilles det strengere krav til fundamentet nå. Men vi slipper uansett det omfattende arbeidet det er å komprimere i den nedre kvartsirkelen. Og med disse dimensjonene ville transporten av masse blitt et enormt arbeid, og belastning.

I et slikt prosjekt mener jeg Fotrør er helt perfekt. Men det er basert på teori, foreløpig har vi ingen erfaring med dette, sier han med et trygt smil og ønsker oss velkomne tilbake etter hvert.

Kutter kostnader

Kjetil Aanestad hos Skjæveland Cementstøperi AS har regnet på prosjektet.

– Partene i prosjektet er opptatt av å skape varig tette løsninger, og å ta de avgjørelsene som er riktige økonomisk sett. I dette tilfellet er det enkelt. Jeg har foretatt en beregning som viser at ved å bruke stedlige masser sparer de inn 4 – 500 kroner meteren på DN 1200 røren. Besparelsen er langt høyere på DN 1400 og tilsvarende mindre på DN 800, forklarer kalkulatøren.

Det er entreprenør Mellemstrand AS som monterer Fotrørene fra Skjæveland. De opparbeider alt av veg, vann, avløp og tomter, samt grøntarealer og lekeplasser, i et boligfelt på Sporafjell. Området inneholder ca. 75 boenheter, og arbeidet gjøres på oppdrag av Kruse Smith AS. Ny omkjøringsvei, Boreringen, er også tilknyttet prosjektet.

Også overvannet fra dette skal inn på rørstrekket.

Også Miljøhensyn

Daglig leder hos Mellemstrand AS, Ole Morten Mellemstrand, har selvfølgelig også studert tallene.

– Vi sparer betydelige penger på transport. Spesielt her hvor vi går over dyrket mark, med litt mindre plass til lagring langs traséen, er det greit å kunne begrense transporten av omfyllingsmasse. Det handler både om fremkommelighet og svinn. Vi har ikke lagt denne rørtypen før, så vi har ingen erfaring med leggetiden. Derfor er vi litt spent på å høste erfaring, men vi vet hva vi vil spare på transporten. Særlig når det er så store dimensjoner, går det mengder med pukk til omfyllingen.

I tillegg vil vi redusere transportbelastningen på dyrket mark når vi bruker fotrørene, understreker lederen hos Mellemstrand, Ole Morten Mellemstrand.

Fjerner problem

– Jeg er sikker på at når de på anlegget opplever hva dette går i, så kommer vi til å selge mye mer av fotrørene til tross for at de er dyrere, supplerer Kjetil Aanestad.

– En greier ikke å pakke pukken skikkelig i nedre kvartsirkel. Det er ikke mulig, og det har vi alltid visst. Fordi betongrørene er så sterke som de er, så har det gått greit likevel. Men med Fotrør slipper du hele problemet, understreker han.

Skjæveland Cementstøperis Fotrør har samme skjøt som det kjente ig-røret, derfor kan disse rørtypene benyttes om hverandre.