Illustrasjonsbilde fra et VA-rennoveringsprosjekt i Stavanger, med blant annet Qmax rør fra Skjæveland Gruppen.
Slik oppnår de bærekraft innen vann- og avløp
Kommuner landet over har utfordringer med fremmedvann i avløpsnettet. Et sentralt tema, også knyttet til det reviderte avløpsdirektivet er: – Hvordan få mest mulig fremmedvann ut fra avløpsnettet, uten å måtte grave dype og kostbare grøfter, og innen rimelig tid?
I begrunnelsen for tildelingen av Norsk Vanns Bærekraftpris i år, skriver juryen blant annet at «Prisvinneren jobber systematisk, målrettet og innovativt med fremmedvann, blant annet ved å utvikle og ta i bruk lettseparering som system for mer bærekraftig reduksjon av fremmedvann i fellesavløpssoner.»
Også i Norsk Vann-rapporten: «Fremtidens vann- og avløpssystem», som gir tydelige anbefalinger for hvordan bør vi bygge og rehabilitere VA-transportsystemer i dag, for å komme i mål med ledningsnett som møter fremtidige krav og rammebetingelser på en bærekraftig måte, anbefaler lettseparering som en aktuell metode.
Lettseparering for bærekraft
Den tradisjonelle måten å fornye gamle avløpsledninger på, er å grave dype og bredere grøfter, å legge nye ledninger for spillvann og overvann, og separere fullt ut når en først er i gang. Noen ganger er det helt nødvendig. Men det er kostbart, omfattende og tidkrevende. I tillegg må alle stikkledninger separeres, noe som krever utvidelse av grøften og risikoen er høy for at en fornyer eksisterende ledninger som ikke har selvstendig fornyelsesbehov. Stavanger kommune er opptatt av å kun fornye ledninger som har et reelt fornyelsesbehov. I de områdene hvor det er størst renoveringsbehov i Stavanger, ligger ledningene også ofte i trange fjellgrøfter. Det er bakgrunnen for at Stavanger kommune en årrekke har benyttet lettseparering for å redusere fremmedvannet i avløpsnettet, i de områdene hvor metoden er egnet.
Utviklingsprosjekt for bedre overvannsløsning
I et utviklingsprosjekt i tett samarbeid mellom Sandnes kommune og Skjæveland, gjennomført i 2015-16, var målet å finne gode overvannsløsninger for utbygging i områder utsatt for oversvømmelser. Løsningen vi utviklet kalte vi «Separering Light».
Dette er en kompromissløsning i innsatsen for å få mest mulig overvann ut fra ledningsnettet, uten at innsatsen skal koste formidable summer eller representere betydelige CO2-utslipp knyttet til graving av dype grøfter og massiv massehåndtering, med mer.
– Hva er «Separering Light» i praksis?
Vårt utviklingsprosjekt i Sandnes ble gjennomført i Langgaten årene 2015 – 2016. Det ble lagt et nyttlangsgående overvannsrøret midt i gaten, som ble utformet med V-profil i tverrsnittet. Røret vi utviklet, Qmax Storm, er eggformet, og legges i overflaten i kombinasjon med rist. Så ble alt av takvann, som det var praktisk mulig å få tak i koblet til ledningsstrekker, som også samler opp alt av veivannet gjennom ristene i gatens laveste punkt. Til ledningen ble det lagt sideløp, slik at overvannsrøret samspiller med grunnen omkring.
Resultatet er at Sandnes lyktes i å få ut det aller meste av fremmedvannet ut av fellesledningen, samtidig som gaten er rustet mot ekstremvær og store vannmengder.
- Ved små nedbørmengder ledes overvannet vekk i ledningsstrengen.
- Ved økende overvannsmengder fordrøyes overvannet i ledningen før det overskytende overvannet infiltreres i grunnen omkring.
- Ved ekstremnedbør kan overskytende overvann ledes vekk på overflaten i senter av veiens V-profil uten at veien skades.
- Det eggformede røret har god selvrensende effekt og høy styrke. Erfaringene viser at det ikke er noe problem at overvannsavrenningen skjer i frostsonen i overflaten.
Qmax Storm i Langgata
I etterkant er Qmax Storm benyttet for å dekke tilsvarende og lignende behov en rekke steder.
Ønsker du å få mer informasjon eller har spørsmål knyttet til egne prosjekt, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt.
Slik kan det også gjøres
Løsningen Stavanger benytter er å strømperenovere fellesavløpsledninger og legge en grunnere overvannsledning. Til denne ledes alt veivannet, på samme måte som i Langgata i Sandnes. Veivannet er «det raske vannet» ved kraftige nedbørshendelser, i tillegg er retningslinjen i Stavanger at alt drensvannet fra alle vannkummene som et minimum skal kobles til den nye overvannsledningen. I tillegg kobler de til så mye takvann og andre kilder til fremmedvann som mulig. På den måten får de ut betydelige mengder overvann fra systemet, selv om fellesavløpet i prinsippet videreføres og noe av overvannet fortsatt vil ledes dit.