Stiller du med stillett på nysnø?

De smiler på Mellemstrands prosjekt på Klepp for tiden. TV- inspeksjonen i begynnelsen av mars bekreftet det alle håpet på; her var Fotrør riktig.
Fotrør Klepp Mellemstr 4
Tekst: Inger Anita Merkesdal

Resultatet ble over all forventning.

– Vi var veldig spent på TV- inspeksjonen og ville ikke blitt overrasket om den viste avvik. Men resultatet er 100 prosent, og ingen merknader. Det er veldig bra, og bekrefter det vi trodde og våget å satse på; foten fordeler vekten på en ideell måte, sier Ole Morten Mellemstrand, daglig leder i Mellemstrand AS.

Fotrør Klepp Mellemstr 24
I det meste av strekket grov de ut grøften og la kun et tynt singelfundament. I områder med bløt masse og leire masseutskiftet de øvre halvmeter med fjellmasser og grovere pukk.

Fullstendig feilfritt

– Under de rådende forholdene fikk vi full uttelling for kvaliteten ved Fotrørene. For å si det enkelt, så tror jeg vi hadde slitt med å få et feilfritt anlegg her, hvis vi ikke hadde brukt fotrørene, forklarer han.

Under montasjen møtte arbeiderne på utfordrende grunnforhold og de var forberedt på svanker på noen konkrete steder.– Vi forventet at vi måtte ned og rette opp et par plasser. Da de begynte å kjøre kameraet gjennom rørstrengen, hadde de forholdsvis høye skuldre på anlegget. Det var en enorm glede og lettelse da rapporten ikke viste noen merknader, forteller Mellemstrand begeistret og fortsatt fornøyd.

Ingen selvfølge

At det var gjennomførbart å montere et slikt strekk uten svanker eller andre avvik, er langt fra en selvfølge. Også for firmaet som gjennomførte inspeksjonen, var dette en spesiell opplevelse.

– Det er ikke dagligdags å være på et anlegg med null feil. Jeg har kanskje vært borti noe med nesten samme resultat, men jeg klarer ikke å ta igjen at jeg har opplevd et tilsvarende prosjekt uten noen merknader. Det forteller den erfarne operatøren som gjennomførte inspeksjonen.

Anlegget var preget av de fleste typer grunnforhold.

– Ensartede masser er mest ideelt. Det skumleste er overgang fra bløt masse til fjell, der oppstår lett svanker. Her gikk vi fra faste morenemasser via fjell til bløte leirmasser, med behov for masseutskifting og utfordrende grunnvannstand, beskriver Ole Morten Mellemstrand.

Grøften er fem meter på det dypeste, der var det også mye grunnvann.

Traseen er dyp og krevende.

Stillett kontra støvler

I områdene hvor de masseutskiftet, var det vanskelig å komprimere fordi grunnvannet gjorde at vann nærmest kokte opp når de benyttet vibrator.

– Vi fikk rett og slett ikke komprimert det skikkelig med vibratoren. Hadde vi brukt den, ville vannet bare ha kommet opp og økt ustabiliteten, sier den daglige lederen.

I problemområdene slo de ned mot fundamentet med maskinskuffen. Så satte de rørene oppå, og fylte igjen.

– Skulle vi ha gjort dette med sirkulære rør, som har en bæreflate på ca. 10 cm, ville det blitt ekstremt utfordrende. Du kan sammenligne vekten av tråkket fra en fot med marktrykket av en beltemaskin, sier han, ser opp og begynner å tegne, forklarende.

– Vekten av et fottråkk er opp mot 100 kilo fordelt på en flate på 10 x 30 cm. Det gir betydelig større vekt enn fra beltemaskinen, hvor trykket fordeles på to enorme belter. Tenk bare på om du skulle gått på skare med høyhælte sko, sammenlignet med støvler, beskriver Ole Morten Mellemstrand.

Det blir det samme prinsippet. Eller høghælte stiletter kontra truger.

Fotrør Klepp Ole Morten Mellemstr
Du bruker ikke stilletter på nysnø, sier Mellemstrand forklarende.

Kunne vært bredere

Ifølge lederen handler dette ikke bare om punktet hvor vekten av røret treffer underlaget. Dette handler også om behovet, eller snarere fraværet av behovet, for å pakke i nedre halvsirkel.

– Det er en utfordring på så store dimensjoner. Du kan ikke komprimere innunder røret. Du kan kun komprimere på sidene, og så er du avhengig av at massene pakkes inn. Skulle vi ha gjort dette her, ville det ha oppstått vibrasjoner under komprimeringen. De ville ha «kokt opp» grunnvannet, og så ville bæreevnen blitt redusert. Uten det integrerte fundamentet ville dette blitt ekstremt vanskelig. Løs masse er løs masse uansett, sier han bestemt og fullfører tegningen.

– Her hviler hele vekten av røret på foten, og det er unødig å komprimere i nedre kvartsirkel. Det kan ikke sammenlignes. Spørsmålet er kun om foten på fotrørene i noen tilfeller skulle vært enda bredere.

– Ja, om den ikke gikk rett ned fra ytterkanten av røret, så kunne foten i noen tilfeller med fordel vært ti cm bredere i hver side. Jo større fotavtrykk, jo mer stabilitet.

Hovedgrøften består av 800 meter Fotrør i DN 1400 til 1000. Nå, i mars, arbeider Mellemstrand med å montere ca. 600 meter forgreininger. I sidegrøftene benyttes ordinære ig-rør i DN 600 til 400, og om lag 500 meter gjenstår.

Om ikke lenge blir det en liten markering på anlegget, de har gode grunner til å feire.

Fotrør Mellemstrand Klepp 2
Mellemstrand har ett innspill til utformingen av fotrørene: Tidvis kunne foten vært noe bredere.

Fakta

Fotrør-O og Fotrør-V har integrert øvre fundament, noe som unødiggjør komprimering rundt nedre kvartsirkel. Det gjør at en i mye større grad kan benytte stedlige masser til omfyllingen, med de betydelige besparelser det medfører. Samtidig spares anleggsfolkene for det betydelige arbeidet det er å komprimere massen for hånd rundt den nedre kvartsirkelen.

Vi har fortalt om prosjektet før:

  • Som et flomsikringstiltak etablerer Klepp kommune en overvannsledning som munner ut i Gruda-kanalen. Deler av grøften er 5 meter dyp, grunnforholdene er varierende, med blant annet bløt leire avvekslet av fjell, og arbeidet går i all hovedsak på jordbruksjord.
  • Åge Jensen, fagansvarlig for vei, vann, avløp og renovasjon i Klepp kommune, er kommunens leder for prosjektet, og har gjennomført overvannsberegningene og dimensjoneringene av ledningen, anbefalte Fotrør på de største dimensjonene. Entreprenør Mellemstrand var helt enig.

Fotrør ble valgt av flere årsaker:

  • Betydelig redusert behov for frakt av masser, med de store økonomiske og miljømessige besparelsene det medfører.
  • Rørets form unødiggjør pakking i nedre kvartsirkel. Det sparer tid, gir mindre fysisk og statisk belastning på arbeidsfolkene og hever kvaliteten på rørstrekket. Det er utfordrende å pakke godt nok i nedre kvartsirkel på så store dimensjoner.
  • Foten gjør at vekten av røret fordeles på langt større flate. Bedre vektfordeling øker stabiliteten og kvaliteten på rørstrengen.

Foten sikrer vektfordelingen.