Besøk på Bryggja Transformatorstasjon

Silje Vagle, Skjæveland Gruppens kategoriansvarlige for Infrastruktur, har vært på kundebesøk til et anlegg hvor målet er å forsterke transformatoren, for å sikre avgjørende tilgang til mer elektrisitet . Her deler hun sitt reisebrev med refleksjoner.
Våtstøpte Kabelkanaler til Kvernevik 7
Tekst: Inger Anita Merkesdal

Med et oversiktskart over kabelkanalene jeg skulle besøke, satte jeg meg på Widerøe-flyet en tidlig mandags morgen. Målet var Bryggja, som ligger to timer nord for Florø.

Selv om kalenderen snart skrev mai måned, var det en iskald, men klar morgen på Sør-Vestlandet. 5000 fot under meg lå Nordsjøen blikkstille. I leiebilen på vei over fjellene legger jeg merke til alle kraftlinjene i området. Flere ganger passerer jeg vindturbiner som står plassert uti den Norske naturen. Det er godt synlig at det pågår oppgradering av strømnettet. Flere steder legger jeg merke til arbeidsfolk og maskiner som driver med utbytting av master, trekking av nye kabler og riggplasser med masse materiell som ligger klar til bruk.

Marius Johan Svoren Kabelkanal
Marius Johan Svoren, prosjektleder for Kvernevik AS, tok godt i mot meg.

Formidabelt fremtidig strømbehov

Ifølge NVE har Norges strømforbruk variert fra 130 til 140 TWh de siste syv årene, men det forventes at det skal stige i årene fremover. Norge har som mål å redusere klimagassutslipp og bli ett lavutslippsland innen 2050. Dette vil si reduksjon i forbruk av fossil energi. Denne må erstattes av fornybar energi som strøm, bioenergi, fjernvarme og hydrogen.

Økt bruk av strøm til industri og petroleumsnæringen, samt elektrifisering av transportsektoren, skaper problemer for strømnettet slik det er i dag. Statnett, som er systemansvarlig i det Norske kraftsystemet, har de siste ti årene brukt 70 milliarder kroner på innenlandsk nett og digitalisering. Det planlegges for ytterlige 100-150 milliarder kroner de neste ti årene, for å møte fremtidens behov for strøm. *

Våtstøpte Kabelkanaler til Kvernevik 8
Vi i Skjæveland merker alle kabelkanalene og lokkene med navn. Det letter arbeidet for entreprenørene på anlegget.

Skjæveland Gruppen tar ansvar

Investeringene dreier seg om å etablere kritisk infrastruktur og å sikre trygg tilgang til energi. Arbeidet som gjøres er formidabelt og avgjørende.

Som representant for Skjæveland Gruppen, en betydelig produsent av betongprodukter som brukes for å gi enkel tilgang til og trygge kablene, er jeg stolt av at vi er en del av dette og også bidrar. Dette er kjekt.

Kabelkanalene er i hovedsak skreddersøm

Skreddersydde kabelkanaler

Uken før var det levert 40 kjøresterke 400x300mm kabelkanaler fra Skjæveland til anlegget der på fjellet. De aller fleste kabelkanalene vi leverte er skreddersøm, noen med horisontal og andre med vertikal retningsendring. Flere av kabelkanalene har spesial-lengdemål og en hel del av kanalene har Ø110mm utsparing for trekkerør. Flere av kanalene vi produserte har gjennomgående utsparinger, slik kablene kan trekkes fra den ene kanalen inn i den andre.

Kabelkanaler til Kvernevik 4
Naturen og området rundt blir spart for støy, støv og annen forurensing når kabelkanalene leveres på skreddersøm.

Redusert anleggstid og bedre miljø

Marius og hans medarbeidere skal montere to kanaler parallelt, i ca. 70 meter. Han fortalte at de skal være ferdig med arbeidet som har med kabelkanalene og området rundt, i løpet av mai måned. Det at kanalene blir levert som skreddersøm, korter ned anleggsperioden til Kvernevik betraktelig.

En betydelig fordel ved skreddersøm, er at de kan benytte smalere grøftebredde, fortalte han. Hvis folkene på anlegget skulle ha kjerneboret selv, måtte de først ha montert kabelkanalene, så plassert maskinen som kjerneborer i grøfta. Det ville krevd dobbelt så bred grøft, for å få plass til maskinen og hatt trygg arbeidsplass.

Kabelkanaler til Kvernevik 3
Kabelkanalene er produsert med ferdige utsparinger for trekkerør.

Bedre HMS

Marius forteller videre hvor praktisk det er når kanalene kommer ferdig tilpasset. Skulle de kjerneboret alle 60 hullene på anlegget, ville de brukt veldig mye lengre tid på monteringen. Når kanalen i tillegg kommer ferdig i tilpassede lengder, er det bare å rette av den knuste 8-16mm singelen i grøfta, og heise alle kanalene rett på plass.
Noe små justering må en regne med, tilføyer han. Men er en nøye med avretting, vil dette være minimalt.

Fra gammelt av ville kanalene blitt tilpasset med betongsag og kjernebor, men med skreddersøm sparer entreprenør tid og penger. I tillegg blir også HMS aspektet i høyere grad tilfredsstilt. Saging av betong vil i stor grad føre med seg både støv, tungt arbeid og ugunstig arbeidsstilling. Naturen og området rundt blir også spart for støy og forurensing.

Kabelkanaler til Kvernevik 2
Detaljbildet viser hvordan kabelkanalene er plassert med utsparingene rett overfor hverandre.

Også spesialtilpassede lokk

Marius viser hvor 16-tonns kabelkanalene fra oss i Skjæveland skal plasseres mellom trafobyggene, hvor det blir biltrafikk. Her vil også kanalene gjøre en 90 graders sving, for å føre kablene trygt inn i trafobygget. Resten av strekket legges med 4-tonn akseltrykk.

På siden av det ene trafo bygget legges kanalene med en stigning på 30 grader. Her er 8 kanaler tilpasset med 15 grader på endene. Disse settes sammen, slik at de danner to knekkpunkt. Her er også lokkene støpt på spesialmål, med vinkler, slik at de passer oppi de respektive kanalene.

Kabelkanaler til Kvernevik 6
Bildet viser hvordan kanalene er plassert i terrenget.

Detaljert oversiktstegning

Kommunikasjonen med salgsavdelingen til Skjæveland har gått bra, forteller Marius. Det ble laget en oversiktstegning hvor alle kanalene er navngitt og målsatt. Både mål på utsparinger og gradene var tegnet inn. Alle kanaler og lokk er fysisk merket med navn, slik det er lett å finne dem igjen på anlegget, for videre plassering i henhold til mottatt oversikt. Dette har vært avgjørende for rett plassering og enkel montasje, sier Marius med ett smil om munnen.

Prefabrikerte kabelkanaler kutter anleggstiden og gir miljøfordeler

I flyet på vei hjem til Sandnes, tenker jeg på turen. Med meg i bagasjen har jeg enda mer forståelse for hva som foregår på transformatoranlegg. Jeg reflekterer over at ute på anleggene kan entreprenørene støte på utfordringer, og på hvordan vi som leverandør kan løse dem. Hvorfor ting ikke alltid går som det er planlagt, når veien fra tegnebrettet til realitet ofte er lang. Men med god kommunikasjon mellom oss som leverandør og entreprenøren, løser vi utfordringer sammen.

Som tidligere anleggsgartner kan jeg sammenligne kabelkanalene med forskalingsblokker. Gjør du grunnarbeidet nøyaktig og du har et bredt utvalg av element til forskjellig tilpasninger, går monteringen som en lek. Det slår meg også hvor anvendelige kabelkanalene er. De kan brukes til all type infrastruktur det er nødvendig å kunne komme til i etterkant. Det er ikke bare strøm de er fine å bruke til, men alle typer rør og kabler.

Våre våtstøpte kabelkanaler har total målnøyaktighet

Før turen mot flyplassen startet, var jeg så heldig å få en guidet tur 60 meter under havoverflaten, i tidligere Lefdal gruver. Tidligere utvinnet de mineralet olivin, men i 2017 åpnet de igjen som et datasenter.

Det som har fått navnet Lefdal Mine Datasenter har som mål å bli verdens største og grønneste datasenter. Her har Marius og gjengen i Kvernevik AS noen år tidligere montert Skjævelands kjøresterke kabelkanaler, til bruk for fremtidens superdatamaskiner.

*Info hentet ut fra NVEs nettsider. Bilder og reisebrev: Silje Vagle.